Utvalg vil ikke ha mer tvang for psykisk syke

Det har oppstått diskusjon om nivået på tvang etter at loven ble endret i 2017. I dag kan man bare bruke tvang dersom en pasient åpenbart ikke er i stand til å vurdere dette selv. Unntaket er om personen kan være til fare for seg selv eller andre.

Et utvalg som har vurdert spørsmålet om samtykke, mener at dagens vilkår bør videreføres.

– Det er viktige menneskerettslige begrunnelser for dette, sa utvalgsleder Øystein Mæland da han torsdag overleverte rapporten til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

– Det er ikke primært samtykke som er utfordringen, men praktiseringen og tilgangen til helsehjelp, sa han.

Kjerkol påpeker at rapporten tar for seg grunnleggende og kompliserte spørsmål.

– Den handler om hvordan vi tar vare på enkeltmenneskets rett til selvbestemmelse – og statens plikt til å ivareta retten til helse når en selv ikke kan ta stilling til helsehjelp, sa helseministeren.

Hun vil se på anbefalingene i sammenheng med opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble lagt fram forrige uke.

Peker på flere mangler

Utvalget påpeker at mye har sviktet etter at loven ble endret. Debatten blusset opp: Dels i kjølvannet av alvorlige voldshendelser med psykisk syk gjerningsperson – som etter drapssaken på Kongsberg. Og dels som følge av tilbakemeldingene som har kommet fra pårørende og fra helsevesenet om at systemet ikke fungerer godt nok.

Utvalget er enig i at endringer må til. Mæland pekte på flere utfordringer:

• Vilkåret for å vurdere om pasienten kan utgjøre en fare, er trolig blitt svekket.
• Helsepersonell vegrer seg for å ta beslutning om tvang.
• Lovendringen var dårlig forberedt, det var lite opplæring og kunnskap om hvordan den skulle håndteres.
• Antall døgnplasser per innbygger har fortsatt å synke, også etter 2017. Over en årrekke har nedbyggingen av sengeplasser vært betydelig.
• I dag opptar personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, mange av døgnplassene. Det er blitt vanskeligere å komme inn på sivilt grunnlag.
• Det er en risiko for at flere blir svingdørspasienter – går inn og ut av behandling.
• Det er kommet rapporter om økt belastning for pårørende.
• En større andel av tvangsinnleggelsene skjer som akuttinnleggelser.
• Det kan stilles spørsmål ved om vilkår om samtykkekompetanse er blitt en sperre for retten til behandling.

– For strengt krav

Mæland mener man bør se på nivået for å vurdere om noen er samtykkekompetent eller ikke. I jussen ligger det på rundt 80 prosent i en slik vurdering.

– Man skal altså være veldig sikker. Det er her vi mener det blir for strengt. Det må være mulig å si at en person ikke er kompetent hvis man finner det overveiende sannsynlig, sa han.

Personer som har et forhøyet voldspotensial, er viet et eget punkt i rapporten. Her bør man se på mer samarbeid mellom helsevesenet, justissektoren og kommunene, mener utvalget. Blant annet bør man vurdere regler om taushetsplikt for bedre å kunne samhandle og for å sikre tilstrekkelig utveksling.

Mæland sier utvalget ikke har noen endelig fasit på hvordan dette skal skje i praksis. Han viste til kongsbergdrapene som kan illustrere hvorfor dette er viktig.

– Vi peker på behovet for å finne ut av dette, sier han.

Høyre fornøyd, Frp protesterer

Fremskrittspartiet mener helse- og omsorgsministeren bør legge vekk utvalgets anbefalinger. Det må bli enklere å bruke tvang for å beskytte både de syke selv og samfunnet, mener helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud.

– Det har vært altfor mange eksempler på at alvorlig psykisk syke står bak grove kriminelle handlinger fordi de er for «friske» til å bli tvangsinnlagt og nekter å motta behandling. Frp vil åpne for at det i langt større grad skal være mulig å bruke tvang, men samtidig må vi øke antallet døgnplasser i psykiatrien for å sikre at de får god hjelp, sier Hoksrud.

Høyre er imidlertid godt fornøyd med anbefalingene. Stortingsrepresentant Sandra Bruflot minner om at bakgrunnen for endringen den gang var at Norge ble kritisert for bruk av tvang i psykisk helsevern som ikke var i tråd med menneskerettighetene.

– Det er grunnleggende positivt at endringen har gitt økt selvbestemmelse og bedre ivaretakelse av rettssikkerheten for flertallet av pasientene, sier hun.

(©NTB)