Onsdag ble streiken i kommunsektoren utvidet til over 22.500 kommuneansatte. Mange skoler, barnehager, helseinstitusjoner og andre offentlige virksomheter har måttet stenge eller redusere tilbudet som følge av streiken.
Foto: Torstein Bøe / NTBTaust mellom partene i kommunestreiken
Til nå har det vært null kontakt mellom Unio og motparten KS i kommunestreiken. Over 22.000 lærere og sykepleiere er i streik.
– Det er ingen kontakt mellom partene, bekrefter Unios forhandlingsleder Steffen Handal overfor NTB onsdag kveld, samme dag som streiken ble kraftig trappet opp.
Fredag i forrige uke gikk 7.390 Unio-medlemmer, blant dem mange lærere og sykepleiere, ut i streik fordi de mener tilbudet fra kommunenes interesseorganisasjon KS i lønnsoppgjøret er for dårlig.
Onsdag ble streiken utvidet til over 22.500 kommuneansatte. Mange skoler, barnehager, helseinstitusjoner og andre offentlige virksomheter har måttet stenge eller redusere tilbudet som følge av streiken.
Det er foreløpig ikke kjent om en ytterligere opptrapping er i vente. Dette må i så fall meldes inn minst fire dager i forkant.
– Kan streike lenge
Handal vil ikke røpe hva strategien er framover, men sier Unio har økonomiske muskler til å kunne streike lenge.
– Vi vil fra dag til dag sikre at streiken har nødvendig kraft. Vi er beredt til å streike så lenge det trengs, forsikrer han.
Blant de streikende er nesten 2.150 sykepleiere, ifølge bladet Sykepleien. Sist gang sykepleiere streiket, i 2018, gikk det 28 dager før streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.
Det vil ikke bli nødvendig nå, mener Handal.
– Streikeuttaket er ansvarlig, og vi har gitt arbeidsgiverne nødvendige muligheter til å søke dispensasjon, påpeker han.
Streik i kommunesektoren
* LO, YS og NHO ble i april enig om en ramme for årets tariffoppgjør på 2,7 prosent. Anslått prisvekst er 2,8 prosent
* LO, Unio, YS og Akademikerne brøt forhandlingene med KS i slutten av april da KS ikke ville gå ut over rammen for frontfaget.
* I meklingen ble resultatet en ramme på 2,8 prosent. Det gir ansatte et lønnstillegg på mellom 10.000 og 22.000 kroner. Det ble godtatt av LO, YS og Akademikerne, mens Unio valgte å gå til streik.
* Også i Oslo-oppgjøret, som er et eget tariffområde, sa Unio nei til resultatet.
* Fredag 27. mai gikk 7.390 lærere og helsearbeidere ut i streik. Onsdag ble streiken trappet opp til å omfatte i alt 22.667 Unio-medlemmer, hvorav 1.891 i Oslo.
* Blant de streikende er nesten 2.150 sykepleiere.
* Ti fylkeskommuner og kommunene Alta, Bærum, Bergen, Bodø, Drammen, Fredrikstad, Haugesund, Kristiansand, Porsgrunn, Trondheim, Stavanger, Levanger, Ringsaker, Sunnfjord, Tønsberg og Ålesund er berørt av streiken.
* Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning og har over 380.000 medlemmer på landsbasis, fordelt på 13 fagforbund.
Null i reallønnsvekst
Resultatet i kommuneoppgjøret endte på 2,8 prosent, noe som er lik den anslåtte prisveksten i år. Dermed blir reallønna stående på stedet hvil, mens Unios krav var en reell vekst.
De andre forbundene – LO, YS og Akademikerne – godtok resultatet.
Det er første gang siden Unio ble dannet i 2001 at fagforbundet går til streik i et mellomoppgjør. I et mellomoppgjør forhandles det kun om lønn.
I forkant av oppgjøret gikk særlig lærerne hardt ut fordi de mener at de har sakket uforholdsmessig akterut lønnsmessig sammenlignet med andre grupper. Både de og sykepleierne argumenterer med at det dårlige lønnsnivået nå går hardt utover rekrutteringen til yrkene.
Så langt har streiken stor støtte i befolkningen. En spørreundersøkelse fra Respons Analyse onsdag viser at nesten tre av fire, 74 prosent, støtter streiken.
KS: Umulig krav
I KS er derimot tonen at det er helt urealistisk, for ikke å si umulig, å innfri Unios krav.
Dersom lønna til de mange lærerne og sykepleierne skal økes, er det ifølge kilder i organisasjonen i realiteten bare to måter kommunene kan gjøre dette på:
* Å kutte lønna til andre kommunalt ansatte, som renholdere.
* Å kutte i tjenestetilbudet i kommunene.
Kommunene er nemlig lovpålagt å holde budsjettene i balanse. Økte utgifter til lærerlønn må derfor dekkes inn fra andre budsjettposter.
Handal avviser på sin side argumentet.
– KS vet godt hva som skal til for å komme i mål. De har også muligheten til å komme oss i møte ved å legge mer penger på bordet, slår han fast.
Ingen tro på staten
I KS tviles det også sterkt på om staten vil tre støttende til med økte bevilgninger til kommunene for å dekke opp for et lærerløft.
Det vil nemlig innebære at selve frontfagsmodellen, rammen som LO og NHO ble enige om i starten av årets lønnsoppgjør, sprenges.
I april ble NHO og LO enige om en ramme på 2,7 prosent.
Resultatet i kommuneoppgjøret ligger allerede litt over dette, påpeker KS-kilder overfor NTB.
(©NTB)