Russen i år fikk en annerledes feiring. Tall for SSB viser at stadig flere fullfører videregående skole.
Russen i år fikk en annerledes feiring. Tall for SSB viser at stadig flere fullfører videregående skole.Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Stadig flere fullfører videregående skole

Flere fullfører videregående skole fordi elevene kommer inn med bedre kunnskapsgrunnlag, ifølge kunnskapsminister Guri Melby (V). Hun mener vi nå ser en trend.

– Mye av grunnen til at det nå er flere som fortsetter, er det som skjer i årene før videregående. Det arbeidet må vi fortsette med, sier Melby til NTB.

78,1 prosent av dem som begynte på videregående skole i 2013, fullførte innen fem eller seks år. Det er 0,5 prosentpoeng bedre enn for dem som startet i 2012, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006, har antallet som fullfører videregående økt med 6 prosentpoeng.

– Dette er en fortsettelse av en trend. Det har vært små økninger fra år til år. Vi lå lenge på omtrent 70 prosent, så det har vært en veldig positiv utvikling, sier kunnskapsministeren.

Færre menn som fullfører

Det er kvinner i utdanningsprogram som har den beste utviklingen. 70,2 prosent av elevene har fullført utdanningen, opp 1,3 prosentpoeng.

87,5 prosent av elevene på studieforberedende utdanningsprogram fullførte innen fem år. På yrkesfaglige utdanningsprogram gjorde kun 67,5 prosent det samme i løpet av seks år, en oppgang på 0,6 prosentpoeng

– Det er gledelig med økning også på yrkesfag. Samtidig ser vi det er utfordringer med menn og med yrkesfag, sier Melby.

Mens 82,4 prosent av alle kvinner fullførte opplæringen var det samme tallet for menn 74,1 prosent.

Store forskjeller i yrkesfag

Av yrkesfagene har medier og kommunikasjon best fullføringsgrad, med 81,5 prosent fullførte. Restaurant- og matfag hadde den laveste fullføringsgraden med 49,1 prosent.

Melby mener forskjellene kommer av at de som starter på mindre attraktive linjer, som restaurant- og matfag, gjerne har dårligere forutsetninger før de starter på videregående.

– De er også ofte ikke like motivert fordi de har kommet inn på andre- eller tredjevalget, mener hun.

(©NTB)