Riksrevisor Per-Kristian Foss la torsdag fram undersøkelsen der det er avdekket at det er store geografiske forskjeller i hvordan familier med barn som har funksjonsnedsettelse får hjelp.

Riksrevisor Per-Kristian Foss la torsdag fram undersøkelsen der det er avdekket at det er store geografiske forskjeller i hvordan familier med barn som har funksjonsnedsettelse får hjelp.

Foto: Riksrevisjonen

Riksrevisoren: Lite hjelp til familier med barn med funksjonsnedsettelser

Riksrevisjonen slår fast at familier med barn som har funksjonsnedsettelser, må bruke mye tid og får lite veiledning til å finne fram til hjelpen de trenger.

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan familier med barn som har funksjonsnedsettelse, må forholde seg til det offentlige. Rapporten, som ble lagt fram torsdag, viser at det kan være vanskelig å orientere seg, og at familiene må forholde seg til mange aktører.

Rapporten slår fast at det to funn som gis alvorlig kritikk, den nest alvorligste graden av kritikk som Riksrevisjonen kan gi. Videre mener Riksrevisjonen det er kritikkverdig at Staten har ikke har fulgt opp godt nok at innførte ordninger fungerer etter intensjonen.

– Mange av familiene er i en vanskelig livssituasjon og må gjøre mye selv for å få hjelp. Uoversiktlig informasjon og lite veiledning kan føre til at noen familier ikke får den hjelpen de trenger. Det er alvorlig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding om revisjonen.

Kjenner seg i igjen

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon reagerer på rapporten og sier at de forventer opprydning og tiltak som fører til at stat og kommune følger loven.

– Det er bra Riksrevisjonen er så tydelige som de er på at dette er både alvorlig og kritikkverdig. Det er mange ting å ta tak i. Særlig burde rapporten leses og forstås av ansvarlige ledere i kommunene. Når tilfeldigheter helt ned på saksbehandlers kjønn avgjør hvilken hjelp du får, er man jammen ille ute, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO.

Organisasjonen trekker fram at Norge allerede i 2019 ble kritisert av FN fordi det kommer an på hvor en bor hva slags hjelp en får.

Behovet er større enn tilbudet

Riksrevisjonen har nemlig også avdekket at det er geografiske forskjeller i hvilke tilbud brukerne får, og at behovet er større enn kapasiteten.

Det er sykehusene som har ansvar for å veilede kommunene i deres arbeid med å følge opp barn og unge med funksjonsnedsettelser, men også her er det forskjeller.

– Slik det er nå, har det altfor mye å si hvor familien bor. Det svekker likebehandlingen av og rettssikkerheten for barn og ungdommer med funksjonsnedsettelser. Det er alvorlig. Samfunnet må stille bedre opp for dem og deres familier, sier Foss.

Geografiske forskjeller

Videre sier Foss at det er store regionale forskjeller på hvor mange som klager til statsforvalterne. Mens det i én region er registrert mange klager, er det andre steder registrert få. I tillegg er det oppdaget at klagene behandles helt ulikt på de ulike stedene. Dette har Riksrevisjonen reagert på.

– Familiene må ta et stort ansvar selv for å få hjelp og tjenester. Foreldre får lite hjelp til å søke om hjelp og må selv dokumentere behovet, sier Foss.

Undersøkelsen avdekker at mange kanskje gir opp å få hjelp eller avlastning uten en gang å forsøke.

(©NTB)

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.