Regionreformen har ført til oppstykking av kontraktforhold, mer og dyrere administrasjon og færre stordriftsfordeler knyttet til drift og vedlikehold av veier, viser Riksrevisjonens undersøkelser.

Regionreformen har ført til oppstykking av kontraktforhold, mer og dyrere administrasjon og færre stordriftsfordeler knyttet til drift og vedlikehold av veier, viser Riksrevisjonens undersøkelser.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Riksrevisjonen: Dårlig veistandard medvirker til rundt 30 dødsulykker årlig

Dårlige veier og vinterglatt asfalt medvirker til rundt 30 dødsulykker i Norge hvert år. – Uakseptabelt, mener Riksrevisjonen.

– Det er et høyt tall – for høyt. I 2021 utgjorde det rundt 30 prosent av alle dødsulykker. Det er alvorlig at tilstanden på veiene våre medvirker til dødsulykker hvert år. Økte bevilgninger til drift og vedlikehold bidrar i liten grad til færre dødsulykker og ulykker med hardt skadde, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på en pressekonferanse torsdag ettermiddag.

– At veitilstanden medvirker til så mange dødsulykker hvert år, kan vi ikke akseptere, sa han.

Kritikk på flere felt

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan veimyndighetene i perioden fra 2015 til 2021 har lagt til rette for at drift og vedlikehold av veinettet utføres effektivt og med god kvalitet.

Konklusjonen er at de kommer til kort på nær sagt alle områder. Det til tross for at bevilgningene til drift og vedlikehold har økt med 2 milliarder kroner etter prisjustering – rundt 10 prosent – de siste to årene:

  • Kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig uten at dette har gitt tryggere, mer framkommelige, eller mer miljøvennlige veier.
  • Statens vegvesen har ikke styrt arbeidet med drift og vedlikehold godt nok og har fulgt det opp for dårlig.
  • Samferdselsdepartementet har ikke sikret seg god nok informasjon om resultatene av arbeidet med drift og vedlikehold på riks- og fylkesvei.

– Uakseptabelt

Regionreformen har ført til oppstykking av kontraktforhold, mer og dyrere administrasjon og færre stordriftsfordeler knyttet til drift og vedlikehold av veier, viser Riksrevisjonens undersøkelser.

Der en entreprenør før reformen inngikk én kontrakt om vinterdrift og klipping av grøntområder langs både riks- og fylkesveiene, har regionreformen ført til at den samme entreprenøren nå må inngå to kontrakter – en med Vegvesenet og en med fylkeskommunen, eksemplifiserte Schjøtt-Pedersen.

I tillegg har antall interne årsverk til drift og vedlikehold i Vegvesenet og fylkeskommunene gått opp med 41 prosent.

– Driftskostnadene ble 34 prosent høyere fra 2015 til 2021. Det tilsvarer en økning på er enn en tredel. I tillegg er vedlikeholdsetterslepet stort og økende. Dyrere drift gir mindre penger til vedlikehold, og dårligere vedlikehold gir dyrere drift. Det er en ond sirkel, sa riksrevisoren.

Rundt 30 dødsulykker årlig

De viktigste ulykkesårsakene knytter seg til drift – som brøyting, salting og rydding – og vedlikehold for å opprettholde en god nok veistandard. Faktorene har stor betydning både for risikoen for at det skjer en ulykke og for ulykkens skadeomfang og har medvirket i omtrent 30 dødsulykker i året i perioden 2017–2021.

– I flere år har antallet dødsulykker på norske veier falt, men i fjor så vi på nytt en økning. Det kan skyldes tilfeldige svingninger, men det viser også at vi ikke kan ta trafikksikkerhet for gitt, sa Schjøtt-Pedersen.

Han poengterte at Norge har vedtatt en nullvisjon for dødsfall og alvorlige skader som følge av trafikkulykker.

– Det er kritikkverdig at kostnadene til drift og vedlikehold har økt siden 2015 uten at det tryggere, mer framkommelige og mer miljøvennlig veier, konkluderte riksrevisoren.