NTNU har sett på skolenes erfaringer med den nye rammeplanen for SFO. Den ble innført i 2021. Ett av målene var at SFO skulle inngå i det totale samarbeidet rundt sårbare barn. Forskerne mener det kan se ut til at barn med særskilte behov blir dårligere ivaretatt nå.

NTNU har sett på skolenes erfaringer med den nye rammeplanen for SFO. Den ble innført i 2021. Ett av målene var at SFO skulle inngå i det totale samarbeidet rundt sårbare barn. Forskerne mener det kan se ut til at barn med særskilte behov blir dårligere ivaretatt nå.

Foto: Erik Johansen / NTB

Rapport: SFO-tilbud til sårbare barn kan være svekket

Barn med særskilte behov ser ut til å bli dårligere ivaretatt i skolefritidsordningen (SFO) i 2022 enn i 2018, skriver NTNU i en rapport. Alvorlig, mener Høyre.

NTNU har sett på skolenes erfaringer med den nye rammeplanen for SFO. Den ble innført i 2021. Ett av målene var at SFO skulle inngå i det totale samarbeidet rundt sårbare barn.

Forskerne mener det kan se ut til at barn med særskilte behov blir dårligere ivaretatt nå.

– Færre ledere og ansatte oppgir at de samarbeider med foreldrene til disse barna. Det er også færre som oppgir at det er et godt samarbeid mellom hjelpetjenester, lokalt støttenettverk og SFO. Videre vurderes samarbeidet mellom skole og SFO som dårligere når det gjelder disse barna, er blant hovedfunnene i rapporten.

Sanner: Alvorlig

Høyres utdanningspolitiske talsperson, Jan Tore Sanner, sier at målet med rammeplanen, som ble innført av regjeringen han var del av, var å heve kvaliteten i tilbudet til alle barn.

– Det er alvorlig at forskerne finner at tilbudet til barn med særskilte behov blir dårligere ivaretatt. Det er svært viktig at disse barna får et godt tilbud, og at samarbeidet med lokalt støtteapparat og foreldrene fungerer godt, sier Sanner til NTB.

– Jeg forventer at kunnskapsminister Tonje Brenna følger opp denne rapporten, og at veiledningen til kommunene blir bedre, sier Sanner.

Mindre samarbeid med foreldre

Blant annet sier 14 prosent av lederne og de ansatte at de absolutt samarbeider med foreldrene til barn med særskilte behov. I 2018 sa 29 prosent av lederne og 17 prosent av de ansatte det samme.

Koronapandemien kan være en faktor. Det vil forskerne se mer på. Samtidig skriver forskerne at dersom de ser på endringer i SFO som ikke er direkte koblet til rammeplanen, er det lite endringer i hvordan tilbudet til særskilte barn oppleves.

Totalt mener både ledere og ansatte at kvaliteten på SFO er god.

– Men det er en tendens til sprik mellom ansattes og lederes vurderinger, der ledere er mer positive enn ansatte. Dette spriket var ikke like tydelig i 2018, heter det i rapporten.

Er SFO blitt endret?

Forskerne stiller også spørsmål ved om den nye rammeplanen for SFO faktisk har ført til store endringer. 80 prosent av SFO-lederne opplyser at de viderefører arbeidet de drev med tidligere.

Samlet sett er det stabilitet i hva SFO-lederne mener er deres viktigste oppgaver. Det er to unntak: Mat og fysisk aktivitet er blitt viktigere, og støtten til skolens arbeid er enda lavere prioritert.

NTNU skal levere to rapporter til om rammeplanen. De er ventet i 2023 og 2024.

(©NTB)