Oslo vertsby for konferanse om mangfold

Kommunalminister Erna Solberg (H) har invitert til den sjuende internasjonale Metropoliskonferansen. De årlige konferansene ble startet på canadisk initiativ, og skal være en møteplass for forskere, politikere, myndigheter, frivillige organisasjoner og andre som arbeider med innvandring og forholdet mellom folkegrupper.

Den kjente sosiologiprofessoren Zygmunt Bauman holder hovedinnlegget når konferansen åpner mandag. Han snakker om bylivet i skjæringspunktet mellom individualisme og globalisering. Bauman er en av dem som har bidratt til å skape begrepet “postmodernisme”.

Norsk politikk

Før Bauman går på talerstolen, får konferansedeltakerne mulighet til å stifte bekjentskap med norsk innvandringspolitikk, innvandringens historie, et prosjekt for innvandrerkvinner, statistikk om innvandrernes situasjon og norske frivillige organisasjoner.

–Konferansen skal være en møteplass der de som produserer kunnskapen, nemlig forskerne, skal møte politikere, byråkrater og frivillige organisasjoner som bruker kunnskapen. Konferansen skal også fokusere spesielt på innvandringens påvirkning på byene, sier seniorrådgiver Eva Haagensen i Kommunaldepartementet. Hun er med i prosjektgruppen som har ansvaret for å arrangere konferansen.

Kjønn

Kvinnespørsmål har vært lite diskutert på de tidligere Metropolis-konferansene. I Oslo blir kjønnsbasert forfølgelse tatt opp spesielt.

–Både i politikk og forskning har det vært slik at en innvandrer er intetkjønn eller en mann. De senere årene har det skjedd en forandring, og kjønnsrollenes betydning har kommet tydeligere fram. Det har også skjedd en utvikling der stadig flere kvinner krysser landegrensene uavhengig av menn, sier Eva Haagensen.

Onsdag markerer konferansen ettårsdagen for terrorangrepet på World Trade Center med en paneldebatt. Temaet er hva som kan bli langtidsvirkningene av 11. september i forholdet mellom internasjonal folkeforflytting, nasjonal sikkerhet, menneskerettigheter og innvandreres lojalitet til sitt nye hjemland.

Statsborgerskap

En annen paneldebatt tar for seg spørsmålet om statsborgerskap. I hele Europa pågår en debatt om hvilke krav man skal stille til statsborgerskap, for eksempel om søkerne skal kunne landets språket eller avlegge en form for “troskapsed”. Kommunaldepartementet arbeider med å revidere den norske loven på bakgrunn av en offentlig utredning.

–Den norske utredningen sier nei til alle slike krav, men diskusjonen om statsborgerskap kan gi impulser til den norske debatten. I for eksempel Canada kan du bli statsborger etter å ha bodd der i tre år, men du må avlegge en eksamen i språk og samfunnskunnskap, og får statsborgerskapet gjennom en høytidelig seremoni, sier Eva Haagensen.