Oslo har åpnet sin andre demenslandsby. Nå jakter de på flere tomter
At beboere skal føle på frihet samtidig som er de trygg er målet for demenslandsbyene. Furuset hage er Oslos andre demenslandsby. Og flere skal det bli.
– Bedre livskvalitet og mindre medisinbruk. Men ikke billigere drift. Det er ikke det som er målet, sier etatsdirektør i sykehjemsetaten Helge Jagmann.
Han har nå levert demenslandsby nummer to i bydel Stovner øst i Oslo. Hele 32 av plassene er forbeholdt yngre personer med demens. De første beboerne flyttet inn i mars 2024.
Furuset hageby gir beboerne en mulighet å bo i hjemlige omgivelser i hagebyform. Her bor de i mindre bofellesskap med sju andre beboere og har egen husholdning.
Hagebyen har fasiliteter som restaurant, butikk, kafé og en stor kultursal. Hagebyen har en egen en råd- og veiledningstjeneste med en rådgivningstelefon der alle som har spørsmål om demens kan ta kontakt. Her det også et dagsenter for yngre personer med demens.
Inspirasjon fra Nederland
Fra før har Oslo kommune Dronnings Ingrids hage på Tøyen, også det en demenslandsby inspirert av nederlendernes demensbyer.
Det er nå fire demenslandsbyer i Norge. De to i Oslo, pluss Carpe Diem i Bærum og Strømmehaven i Kristiansand, der man har bygd en demenslandsby sammen med et ordinært sykehjem.
Det viktigste med en demenslandsby er at den har en omsluttende bygningskropp. Da kan beboerne bevege seg fritt omkring. På Furuset hage er i tillegg bygget proppfullt av teknologi.
Avdelingsleder Gry Mørkrid forklarer at alle beboerne er utstyrt med en trygghetsalarm. De er programmert for hver enkelt beboer og styrer hvilke dører de kan gå ut og inn av. Dørene er også fulle av elektronikk.
– I tillegg har vi en sensor på hvert rom som er så hightec at vi markerer på hvert rom hvor man vil at alarmen skal slå ut. Det kan være når de reiser seg opp av senga eller går ut av senga, eller ut av rommet. Dette hjelper oss spesielt om natten, og det reduserer fall om natten, sier Mørkrid.
Denne typen teknologi er helt ny, og har ikke vært brukt på sykehjem i Oslo før.
Også de ansatte har «et smykke» med teknologi som er programmert med tilganger på ulike rom og dører.
Rundt 800 millioner
Prisen for Oslo demenslandsbyer er på rundt 800 millioner kroner per stykk. Og de ligger på tomter som er rundt 15 mål.
– Nå jakter kommunen på flere tomter for å bygge flere demenslandsbyer, og vi skal lage en konseptvalgutredning, sier helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H).
– Vi har ikke vært flinke nok til å legge til rette for god livskvalitet for mennesker med demens. Vi ser at mange demente på sykehjem har hatt en ganske stusslig tilværelse. Men heldigvis er dette et sted man kan oppleve livskvalitet og hvor man kan ta vare på de gode øyeblikkene, sier ordfører Anne Lindboe (H).
Hun er lege og mener det å bo i demenslandsby med aktiviteter hvor du kan bevege deg fritt omkring, er behandling.
– Vi har ingen kur mot demens ennå, men det å bo i slike omgivelser det bremser sykdommen, sier ordføreren.