– Med koronapandemien som bakteppe er vårt mål et godt og ansvarlig oppgjør for våre medlemmer, sier Akademikernes leder Anders Kvam.

– Med koronapandemien som bakteppe er vårt mål et godt og ansvarlig oppgjør for våre medlemmer, sier Akademikernes leder Anders Kvam.

Foto: Akademikerne
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Nøkterne forventninger før statens lønnsoppgjør

Koronapandemien kaster lange skygger over årets lønnsoppgjør. Arbeidstakerne i staten forventer reallønnsvekst, men skrur samtidig ned forventningene.

Tirsdag ble lønnsoppgjøret for de ansatte i det statlige tariffområdet innledet.

– Med koronapandemien som bakteppe er vårt mål et godt og ansvarlig oppgjør for våre medlemmer, sier Akademikernes leder Anders Kvam.

– Vi skal ta hensyn til situasjonen i norsk økonomi og til resultatet i frontfaget. Samtidig er det viktig å huske at frontfaget er en norm, og ikke en fasit, for andre oppgjør, sier Unio stats forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind.

I år er det hovedoppgjør, noe som betyr at partene forhandler om både økonomisk ramme og lønns- og arbeidsvilkårene i tariffavtalen.

Partene i forhandlingen er hovedsammenslutningene LO stat, YS stat, Unio og Akademikerne på arbeidstakersiden, og staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet på arbeidsgiversiden. Statens forhandlingsdelegasjon ledes av personaldirektør i staten, Gisle Norheim.

Forventer reallønnsvekst

Partene i frontfaget kom til enighet om et lønnstillegg på 1,7 prosent. Det har Lind i Unio merket seg.

Unio prioriterer sentrale tillegg i årets oppgjør og krever et prosentvis generelt tillegg til alle for å sikre reallønnsvekst.

– Våre medlemmer skal ha sin del av kaken. Vi forventer at alle får reallønnsvekst, sier Lind.

Prisveksten er anslått til 1,4 prosent i år, så for å få en reell lønnsvekst må oppgjøret komme over dette.

Unio består av tolv medlemsforbund og har nesten 340.000 medlemmer, blant annet Norsk Sykepleierforbund, Politiets Fellesforbund og Utdanningsforbundet.

Kompetanse

Både YS og Akademikerne trekker fram kompetanse som et sentralt tema i årets oppgjør. Kvam fra Akademikerne viser til at staten er avhengig av at de ansatte har høy kompetanse.

– Denne våren har vist hvor viktig det er for innbyggere og næringsliv at staten leverer gode tjenester. Gode fagmiljøer må ikke tas for gitt, sier han.

YS krever reallønnsvekst, sentralt lønnstillegg i form av generelt tillegg til alle og at arbeidet med kompetanseløft for statsansatte videreføres.

– Det er mindre å forhandle om enn det vi har vært vant til de siste årene, men jeg er optimistisk til at vi skal få til dette, sier YS stats leder Pål N. Arnesen.

Mens blant andre arkitekter, leger, tannleger og veterinærer er organisert i Akademikernes 13 ulike foreninger, organiserer YS stat blant andre forsvarsansatte, tollere og skoleledere.

Stor usikkerhet

Bakteppet for årets oppgjør er en norsk økonomi som var i fritt fall da utbruddet av koronavirus rammet Norge i vår, og landet ble stengt ned. I sommer har økonomien hentet seg kraftig inn igjen, men usikkerheten er stor for hva høsten vil bringe.

– Jeg aldri tidligere opplevd å gå inn i et tariffoppgjør med så mange usikkerhetsfaktorer, sier LO stat-leder Egil André Aas.

LO stats hovedkrav er reallønnsvekst for medlemmene, generell lønnsutjevning, å minske forskjellen mellom kvinner- og menns lønn, samt ivareta de lavest lønte arbeidstakerne.

LO stat har 19 LO-forbund og 100.000 medlemmer i ryggen.

Frist for forhandlingene i staten er 15. september. Kommer ikke partene til enighet innen fristen, går lønnsoppgjøret til mekling.

(©NTB)