Kutter tilskudd til omsorgsboliger

Rådmann Rolf E. Nøstdal i Austevoll har gjort om 12 sykehjemsplasser til omsorgsboliger. Nå vurderer han å gjøre om åtte plasser til.

- Så lenge omsorgstilbudet til beboerne er like bra, gjør vi gjerne om institusjonsplasser til omsorgsboliger for å spare penger, sier Nøstdal.

Ikke alene

Austevoll er ikke alene om å tenke slik. Ferske tall fra KOSTRA viser at mens omsorgsboligene øker, er antall institusjonsplasser redusert i mange kommuner etter at Handlingsplanen for eldreomsorg ble satt i gang i 1998. Støtteordningen til bygging av sykehjem og omsorgsboliger må ta mye av skylden for det.

Kommunene får to typer tilskudd: Oppstarts- og kompensasjonstilskudd. Bygger en kommune et nytt sykehjem, vil oppstartingstilskuddet være høyere enn om kommunen velger å bygge omsorgsboliger. Men til gjengjeld er kompensasjonstilskuddet, som deles ut årlig, høyere hvis kommunen bygger omsorgsboliger.

I en omsorgsbolig slipper også kommunen unna med en del utgifter som staten må ta. Dette kan være medisiner på blå resept, støtte til diverse hjelpemidler og bostøtte.

En ringerunde til kommuner som topper listen med mange nye omsorgsboliger og færre sykehjemsplasser fra 2004 til 2005, svarer flertallet at tallene må være ukorrekte og at de må sjekke dem en gang til.

Odda står, i likhet med Austevoll, for tallene som er rapportert inn til KOSTRA. I fjor bygde Odda 32 nye omsorgsboliger, mens institusjonsplassene ble redusert med 30.

- Jeg kan ikke snakke for hele kommunen, men det er klart at statlige støtteordninger spiller inn i forhold til hvilke løsninger man velger, sier Synnøva Sæbø, tjenesteleder i pleie og omsorg.

Hun understreker at omsorgstilbudet beboerne får i boligene er like bra som på sykehjemmet.

Reagerer

Fylkesmannen Svein Alsaker i Hordaland blir bekymret når han hører meldingene fra Austevoll og Odda. I Hordaland har nemlig antall sykehjemsplasser gått ned de siste årene.

«I 1997, året da Handlingsplanen for eldreomsorgen startet, hadde Hordaland 24 institusjonsplasser per hundre over 80 år. I dag må den samme gruppen dele 20 plasser», skriver han i et brev til Kommunal- og regionaldepartementet.

Alsaker mener støtteordningen for sykehjem må økes, slik at kommunene stimuleres til å bygge flere.

Fylkesmannen blir hørt. I sitt svarbrev skriver departementet at det er kjent med at kommuner ønsker å omgjøre sykehjemsplasser til omsorgsboliger, og at dette ofte er økonomisk motivert. Etter departementets vurdering er slike omlegginger uheldige.

Derfor har departementet i samråd med Husbanken, som forvalter tilskuddene til omsorgsboliger og sykehjem, kommet frem til at støtten skal justeres ned, slik at kommunene ikke kommer bedre ut av det ved å velge å bygge eller gjøre om sykehjemsplasser til omsorgsboliger.

- Dette skal gjøres ved at grunnlaget for det årlige kompensasjonstilskuddet for omsorgsboliger blir regulert ned, sier Åse Ribe, seniorrådgiver ved regionkontor Sør i Husbanken.

Hvor mye tilskuddet vil gå ned, avhenger av antall plasser som skal gjøres om fra sykehjemsplasser til omsorgsboliger og når kommunene fikk tilskuddet.

Gjelder få

Ribe forteller at rundt 15 kommuner har tatt kontakt med Husbanken for å gjøre om sykehjemsplasser til omsorgsboliger.

Statssekretær Dag- Henrik Sandbakken i Kommunal- og regionaldepartementet sier kommunene legger andre vurderinger til grunn enn kun økonomiske, når de bygger omsorgsboliger.

- Ved langvarige opphold skal beboere ha egen bolig. Til det formålet passer omsorgsboliger best, forklarer han.