Det er stor forskjell mellom kommuner i hvor stor grad minoritetsspråklige barn går i barnehage. Våler i Innlandet ligger på bunn, mens Lørenskog, Masfjorden, Gratangen og Gjemnes er blant kommunene på topp.

Det er stor forskjell mellom kommuner i hvor stor grad minoritetsspråklige barn går i barnehage. Våler i Innlandet ligger på bunn, mens Lørenskog, Masfjorden, Gratangen og Gjemnes er blant kommunene på topp.

Illustrasjonsfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Her går færrest minoritetsspråklige barn i barnehage

Innvandring fra Tyskland er årsaken til at Våler kommune i Innlandet har lavest andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn fra 1–5 år.

– Tallene skyldes en innvandrerbølge fra Tyskland. Innvandrerne har religiøs bakgrunn med barnerike familier der barna ikke går i barnehage, sier kommunaldirektør Anniken Baksjøberget i Våler kommune i Innlandet. 

I statistikken defineres barn som minoritetsspråklige når begge foreldrene har et annet morsmål enn norsk, samisk, dansk, svensk eller engelsk.