Hemmelig rapport: Store forskjeller i krisetiltak for barn

Utdanningsdirektoratet har bedt fylkesmennene om å hente inn informasjon om hvordan skole og barnehageeiere følger opp utsatte barn og unge nå som skoler og barnehager er stengt. Svarene skal regjeringen bruke i vurderingen om når skoler og barnehager skal reåpne.

Et ekspertutvalg skal i dag si om skoler og barnehager bør reåpnes. Regjeringen vil offentliggjøre sin beslutning neste onsdag.

Rapportene fra fylkesmennene viser at det er stor forskjell mellom kommuner og fylker i hvordan de følger opp retningslinjen fra Helsedepartementet om å gi et tilbud til barn og unge som har et særlig omsorgsbehov.

Gode eksempler

Noen kommuner ser ut til å prioritere oppgaven. Fylkesmannen i Innlandet trekker fram Sel og Lillehammer som kommuner som gjør en god jobb.

Skoler, barnehager, psykisk helse, barnevern, helsestasjon og PPT-tjenesten møtes hver uke for å kunne fange opp utsatte barn og unge i kriseperioden. Møtet blir holdt hver torsdag, etter at skoler og barnehager hatt sine møter. Sel har også laget en egen koronatelefon og en chattetjeneste for barn og unge.

Les også:Sel vil bestemme selv om de skal reåpne skoler og barnehager

Lillehammer støtter blant annet barnehageansatte ved at de kan ta kontakt med et tverrfaglige team for å diskutere bekymringer og behov for vurderinger av enkeltbarn. Hvert team består av helsesykepleier, barnevernspedagog, spesialpedagog og fysioterapeut.

I innlandet har barnehagestyrere også laget en rutine med ringerunde hjem der de på bakgrunn av analysen råder foreldre til å søke plass til omsorgstilbud.

Private sier nei

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark skriver at mange kommuner har god oversikt over de utsatte barna, men at en kommune ikke har oppfattet at de skal sørge for et tilbud til de særskilt sårbare. Fylkesmannen skriver ikke hvilken kommune dette er. 

Fylkesmannen i Rogaland skriver at private barnehager i en kommune nekter å ta inn sårbare barn, og kommunen etterlyser sanksjonsmuligheter. 

Les også:KS: – Det blir stadig flere utsatte barn

Takker nei

Flere fylkesmenn skriver at foreldre takker nei til tilbud om hjelp. Fylkesmannen i Rogaland ønsker at kommunene skal sette et ekstra søkelys på disse barna.

– Vi mener at alle skole- og barnehageeierne nå gjør det som kreves av dem, men som nevnt over er vi bekymret for barn hvor det er takket nei til plass. Vi har liten oversikt over situasjonen til barnehagebarn i flere kommuner, heter det i rapporten fra Rogaland.

Fylkesmannen i Innlandet skriver at flere kommuner sier at de mener at de har god oversikt over hvem som er de utsatte barn og unge. Likevel ser kommunene utfordringen i å fange opp «de nye» utsatte som oppstår i en situasjonen med blant annet økt arbeidsledighet og inntektssvikt og økt timer samvær isolert familien.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark er opptatt av det samme. Kommunene gir i stor grad har et tilbud til barn som hadde kontakt med barnevern før skoler og barnehager ble stengt. Men det er verre med andre barn og unge som i dagens situasjon kan være i krise, spesielt barnehagebarn.

- Barna er mindre og oftest så små at barnehagen vil være avhengig av foreldrene for å komme i kontakt med dem. Hvorvidt det er kontakt mellom stengte barnehager og hjemmene, og hyppigheten av eventuell kontakt, varierer i betydelig grad, skriver Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

– Mer oversikt i små kommuner

Flere fylkesmenn sier også at små kommuner har bedre oversikt over utsatte barn enn store kommuner.

– De større kommunene har mindre oversikt over barnehagebarn, og her er det nok bare de barna en var bekymret for før stengingen, som en følger opp, skriver fylkesmannen i Rogaland.

– Det er stor forskjell på måten det jobbes på i store og små kommuner. De små kommunene beskriver i større grad at de har god oversikt over hvem som er de utsatte barna, mens denne oversikten i større grad er delegert til skole- og barnehagenivå i større kommuner, skriver fylkesmannen i Innlandet.