Mange av innbyggere i Sel kommune, blant annet i Otta, har sittet i karantene på grunn av koronaviruset. På grunn av erfaringene med stor smitte, vil Sel selv bestemme om de skal reåpne barnehager og skoler eller ikke.

Mange av innbyggere i Sel kommune, blant annet i Otta, har sittet i karantene på grunn av koronaviruset. På grunn av erfaringene med stor smitte, vil Sel selv bestemme om de skal reåpne barnehager og skoler eller ikke.

Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Sel vil bestemme selv om de skal reåpne skoler og barnehager

Samme dag som regjeringen skal si om skoler og barnehage skal reåpnes, vil Sel kommune selv avgjøre hva kommunen skal gjøre. 

– Det som er det overordnede for oss, er å sikre at vi har tilstrekkelig helsepersonell til å ivareta liv og helse før vi gjenåpner skoler og barnehager, sier kommunalsjef for oppvekst Kristin Rønn Gårderløkken i Sel kommune.

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som innen fredag 3. april skal gi råd om hvorvidt det er mulig å åpne skoler og barnehager for noen eller alle barn. Beslutningen om eventuell reåpning skal regjeringen offentliggjøre 8. april.

Sel, som har 6.000 innbyggere, fikk tidlig en høy smitteprosent av koronaviruset. 35 innbyggere er bekreftet smittet, og 1.000 har vært i karantene. Den siste uken har de ikke hatt noen nye smittede. Sel skal gjøre sin beslutning samme dag som regjeringen offentliggjør sin.

– Vi må gjøre vår egen vurdering, uavhengig av hva regjeringen kommer med, den 8. april. Bakgrunnen er at vårt lokalsamfunn ble hardt rammet. Vår grunnleggende tilnærming er at Sel kommune forholder seg til råd fra overordnede myndighet. Når det gjelder reåpning er det likevel nødvendig for oss å kunne gjøre helhetlige vurderinger basert på våre lokale forutsetninger for å ivareta liv og helse og forsvarlighet i drift, sier Rønn Gårderløkken.

Hun understreker at kommunens erfaringer gjennom koronasituasjonen er at helhetsbildet i en kommune kan endre seg fort.

– Det må en ta høyde for også fremover, sier hun.

Strid om karantene

Sel fattet vedtak om stenging av to skoler før regjeringen bestemte at alle skoler og barnehager skulle stenge fra fredag 13. mars. I ettertid av har det vært mye diskusjon om kommunenes selvråderett når det gjelder karantene. Etter mye fram og tilbake ble regjeringen den 29. mars enige med NHO, LO og KS om å anbefale kommunene om ikke å innføre egne generelle regler om karantene eller restriksjoner.

Også andre kommuner, blant annet Trondheim, har sagt at de selv vil ta stilling til åpning av skoler og barnehager. 

Statssekretær Inger Klippen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet skriver i en e-post at smittevernloven regulerer selvråderetten som kommuner har på området.

– Stengingen av barnehager og skoler gjelder for hele landet og følger av covid-19-forskriften § 12 med hjemmel i smittevernloven. Kommunene kan ikke lage regler som er lempeligere når det er innført nasjonale regler, sier han.

Bekymret for barn og unge

Det er spesielt hensynet til sårbare barn og unge som er bakgrunnen for at regjeringen vil vurdere om skoler og barnehager kan åpnes før den 13. april. KS og en rekke andre organisasjoner advarer om at presset på sårbare barn øker for hver dag som skoler og barnehager er stengt.

Når det gjelder hensynet til sårbare barn, trekker Fylkesmannen Sel fram som et godt eksempel i en ny rapport om situasjonen i kommunene.

Sel har blant annet kartlagt grundig hvilke barn og unge som kan trenge ekstra hjelp. Det har de gjort ved hjelp av en rutine som de allerede har innarbeid for flere år siden i kommunen. Sel bruker verktøyet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og har etablert et ressursteam, en struktur der ansatte med forskjellige roller, kompetanse og ansvar jobber sammen for å avdekke og sette inn riktige tiltak. Ressursteamet har hatt fast møter ukentlig de to siste årene.

– Denne strukturen har vi spesielt god nytte av nå. Dessuten har denne ekstreme situasjonen lært oss at vi også må være dynamiske, veien blir til mens vi går fordi vi stadig møter nye utfordringer, sier Rønn Gårderløkken.