Skredområdet i Gjerdrum. Utvalget som har gransket hendelsen, skriver at norske kommuner mottar en rekke henvendelser fra publikum med små og store varsler. Utvalget forstår at det er en krevende jobb å vurdere alvorlighetsgraden og risikoen knyttet til dem alle.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBGjerdrumutvalg: Kommunen forsto ikke risikoen for kvikkleireskred
Kommunen mottok fra 2008 flere varsler om erosjon i Tistilbekken, men forsto ikke hvor stor risikoen var for kvikkleireskred, mener Gjerdrumutvalget.
Kommunen mottok flere bekymringsmeldinger som dokumenterte erosjon i Tistilbekken i 2008, 2011, 2014 og 2019, ifølge rapporten fra Gjerdrumutvalget som ble lagt fram onsdag.
Etter bekymringsmeldingen i 2008 fikk kommunen gjennomført en ekstern utredning i 2009.
Ett av tiltakene som ble anbefalt, var å steinsette deler av bekken, noe kommunen ikke iverksatte, opplyser utvalget.
Varslet om mulig katastrofe
Basert på alle varslene og rapportene kommunen mottok, fantes det kunnskap om erosjonsfaren i Tistilbekken, slår utvalget fast.
De viser spesifikt til et varsel fra en grunneier i 2011, som pekte på faren ved erosjon akkurat i området der skredet ble utløst.
– Dette er det området som gir oss som grunneiere størst bekymring. Det er her terrenget er brattest, og en større utglidning her vil demme opp og i verste fall utløse en katastrofe, varslet vedkommende.
– Forsto ikke risikoen
Utvalget slår fast at kommunen har vært bevisst på farene ved kvikkleire.
«På tross av dette, kan det virke som om kunnskapen om risiko for kvikkleireskred og om konsekvensene av tidligere slike skred på Romerike ikke i tilstrekkelig grad ble koblet med varslene om erosjon. Det fremstår for utvalget som at kommunen forsto at det var en risiko, men ikke graden av og mulige konsekvenser av denne risikoen, og at tiltak derfor lot vente på seg.»
Fordeler ikke skyld
Utvalget skal ikke plassere skyld og har ikke gått nærmere inn i en vurdering av hvorvidt noen av aktørene i Gjerdrum har opptrådt klanderverdig, opplyses det i rapporten.
Ifølge utvalget reiser saken i Gjerdrum en del spørsmål om systemet for forvaltningen av kvikkleirerisiko. Utvalget vil se nærmere på dette i neste delrapport.
«Utvalget vet at norske kommuner mottar en rekke henvendelser fra publikum med små og store varsler, og har forståelse for at det er en krevende jobb å vurdere alvorlighetsgraden og risikoen knyttet til dem alle. Utvalget har ikke oversikt over i hvilket omfang det finnes lignende varsler for områder i andre deler av kommunen og hvordan disse er håndtert», skriver utvalget.
(©NTB)