Friskoler frister i Sverige

For 30 år siden var det tre «friskolor» i Göteborg. Nå er det 35, og det ligger 15 nye søknader om å starte private skoler til behandling i kommunen.

13 prosent av elevene i grunnskolen i byen går nå på privat skole. Kommunen har også ansvaret for videregående skole, og der har friskolene tatt 18 prosent av markedet.

Göteborgs Høgra Samskola er 100 år i år og er den mest kjente private skolen i Göteborg. Rektor Alar Randsalu har ansvaret for 1.200 elever fordelt på både barneskole, ungdomsskole og gymnas. Han kan bare ta imot en tredel av alle elevene som vil starte på hans skole. Hovedårsaken til den store tilstrømningen er at skolen er kjent for et høyt faglig nivå.

I fjor vår var «Samskolan» den nest beste ungdomsskolen i Sverige, målt i karakterer ved avgangseksamen. Skolen drives med klasseromsundervisning og med velprøvde pedagogiske metoder. Rektor hilser elevene i hallen hver morgen klokken åtte. Han har vært rektor på skolen i 27 år.

- Samhold, lite byråkrati og kontinuitet i ledelsen er viktig, sier rektor.

Men han tar ikke all ære for suksessen.

- Vi får svært motiverte elever til vår skole. Alle har valgt selv å komme hit. Det gjelder også innvandrerne. De er like motiverte og flinke som alle andre, sier rektor.

Samskolan var tidligere aksjeselskap, men er nå omdannet til stiftelse, for å slippe skatteplikt. Det har aldri ligget kommersielle interesser bak driften.

180 elever i kontorbygg

Ungdomsskolen Fenestra Sentrum kom i drift i fjor høst med 80 elever i 7. klasse. Nå er det tatt opp 60 nye elever, og skolen skal til sammen ha 180 elever.

Skolelokalene er 1.700 kvadratmeter i en etasje i et kontorbygg i utkanten av sentrum. Noen skolegård kunne ikke vi se. Svenske skoler er pålagt å servere elevene gratis lunsj. Den tjenesten kjøper Fenestra på nærmeste lunsjrestaurant.

Skolen har svært få klasserom. Elevene bruker i stedet mye av tiden sin i grupper på ni-ti elever i mindre prosjektrom. Ombyggingen av lokalene pågår stadig i takt med økt elevtall og vil bare koste noen få millioner kroner. Kapitalkostnadene blir svært små.

- Det nytter ikke for nystartede private skoler å tenke tradisjonelt. Nybygg er helt uaktuelt - vi må skaffe oss billige lokaler. Det passer utmerket å drive skole i kontorbygg. Moderne pedagogikk krever fleksible løsninger, og det er kontorbygg laget for, sier Ulf Kjellström, som er skolesjef og eneeier.

Fenestras profil er dataassistert undervisning. Det er ansatt en egen person for å drive opplæring i bruk av dataverktøy. Skolen har utviklet et program for digital Portfolio, som er en moderne læremetode. Portfolio-teknikken innebærere å samle elevens arbeider i en mappe, som brukes for å drøfte resultater og faglig utvikling.

Fenestra er et kommersielt foretak. Ulf Kjellström har store planer for firmaet sitt. Neste år åpner etter planen to nye Fenestra-skoler i byen. Elevene strømmer til. Rektorer henter han fra den kommunale skolen.

- Jeg tror ikke jeg blir rik på skoledriften. Det er ikke mulig. Men jeg håper å kunne selge de verktøyene vi utvikler til andre skoler. Det gjelder digital portfolio og dessuten skolehelsetjenesten vår. Vi satser på å drive skolehelsetjeneste for flere skoler, forteller han.

Real behandling

De private skolene i Göteborg mener de får en real behandling av kommunen. Kommunen skal ifølge lovverket behandle de private skolene på samme måte som sine egne.

- Vi har aldri hatt det så bra som nå. Jeg vet hvilken kommunal støtte jeg får og kan planlegge etter det. Tidligere var det umulig å planlegge noen ting. På 80-tallet var det fælt, sier rektor Randsalu.

Göteborg styres av sosialdemokrater,sosialister og miljøvernere. Alle sammen har etter hvert akseptert konkurransen i grunnskolen. Ordfører Gøran Johansson (Sos) er en ivrig pådriver for resultatmåling av skolene.

Alle svenske skoler har individuell lønnsfastsettelse for lærerne. På Samskolan betyr de individuelle tilleggene 10 prosent av lønnen, opplyser rektor.

Skjerper seg?

Det er foreløpig vanskelig å si hvordan konkurransen påvirker det offentlige skoletilbudet.

- Det er klart at skolene våre har fått en stor utfordring. De må konkurrere om elevene, og foreldrene forlanger resultater. Samtidig har det offentlige plikt til å ta imot alle elevene. Det er ofte de mest motiverte elevene som velger friskole. Da er det vanskelig å få like gode resultater i våre skoler, sier Madeleine Lundstedt, plansjef i skoleadministrasjonen i kommunen.

- Det kommer til å bli enda flere private skoler de neste årene. Hvor mange, er umulig å si. Det spørs hvor fort kommunen klarer å tilpasse seg konkurransen, sier hun.