Foreslår mer grunnrenteskatt og ny boligskatt

Saken oppdateres.

Det går fram av forslagene fra utvalget som har vurdert forslag til forbedringer av det norske skattesystemet.

– Det brede mandatet har gitt utvalget mulighet til å se ulike deler av skatte- og avgiftssystemet i sammenheng. Da får vi vist hvordan vi kan oppnå store lettelser ved å utnytte skatter som har mindre skadevirkninger enn skatt på arbeid, sier utvalgets leder Ragnar Torvik.

Utvalget foreslår å redusere skattesatsen med én prosentenhet for alle inntektsnivåer, og innføre et nytt fradrag i arbeidsinntekt. Dette gir lettelser på 40 mrd. kroner, som særlig kommer lavlønte til gode.

Dette finansieres ved å ta inn flere skattekroner fra merverdiavgift, CO2-avgift, boligskatt og bedre utnyttelse av grunnrenteskatter på naturressurser.

– Med våre forslag blir det skattemessig mer lønnsomt å arbeide. Det vil også stimulere investeringer i privat næringsliv. På denne måten vil skattesystemet bidra til økt verdiskaping i hele økonomien, sier Torvik.

– En slik omlegging vil gi mer verdiskaping, mindre økonomiske forskjeller og lavere klimagassutslipp, sier utvalgets leder Ragnar Torvik.

Økt skatt på pensjon

I dag beskattes pensjonsinntekt vesentlig lavere enn lønnsinntekt. De samlede skattefordelene for pensjon sammenlignet med lønnsskatteregler anslås til om lag 25 milliarder kroner i 2022. På sikt mener Torvik at økt skatt på pensjoner vil gi økte inntekter på 50 milliarder kroner.

– Skatten på pensjoner økes, men ikke på lave pensjoner, med dette forslaget. Det må vi gjøre for å demme opp for bølgen som kommer av økte pensjonsutgifter, sa Torvik, som poengterte at det vil bli «veldig mye mer lønnsomt å jobbe» ved siden av å heve pensjon hvis forslaget blir vedtatt.

– I dag er det et minstefradrag for pensjonister. Vi ønsker å overføre fradraget til personfradrag. Det betyr at ingen kommer til å tape, men noen vil kommer bedre ut med det, sa han.

Økningen i antall pensjonister i forhold til resten av befolkningen tilsier at verdien av skattefordelene om lag vil dobles fram mot 2060. Derfor anbefaler utvalget at skatten på middels og høye pensjonsinntekter økes, slik at den nærmer seg skatten på lønnsinntekter.

Mer grunnrente

Grunnrente fra stedbundne ressurser kan skattlegges med høye skattesatser uten at det påvirker hvilke investeringer som er lønnsomme, påpeker skatteutvalget i sin utredning.

– Grunnrenteskatter har derfor gode egenskaper. Utvalget anbefaler blant annet grunnrenteskatter på havbruk, vindkraft og fiskeri, heter det.

De viser til Kraftskatteutvalgets utredning fra 2019 og anbefaler at forslagene herfra følges opp.

Boligskatt

Utvalget tar nå til orde for å øke boligbeskatningen og fjerne dokumentavgiften, som Torvik karakteriserte som en skadelig skatt på bolig, fordi den er en avgift på selve transaksjonen og bidrar til å låse boligeiere fast, samtidig som den rammer førstegangskjøpere i etableringsfasen hardest.

– Utvalget anbefaler at det innføres skatt på fordel ved bruk av egen bolig, som fases inn over noe tid, slik at det gis tid til tilpasning. I tillegg foreslår utvalget et system for gevinstbeskatning av egen bolig med mindre omgåelsesmuligheter enn dagens regler, heter det i meldingen om utredningen.

Fordelen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig har vært skattefri i Norge siden 2004. Samtidig gis det fullt fradrag for private gjeldsrenter, poengterer skatteutvalget.

– Utvalget anbefaler at det innføres skatt på fordel ved bruk av egen bolig, som fases inn over noe tid, slik at det gis tid til tilpasning. I tillegg foreslår utvalget et system for gevinstbeskatning av egen bolig med mindre omgåelsesmuligheter enn dagens regler, heter det i meldingen om utredningen.

Utvalgets flertall mener at siden forslaget innebærer en forsiktig skattlegging av boligkapitalen, kan skatten innføres i tillegg til dagens kommunale eiendomsskatt. Eiendomsskatten som er betalt for en boligeiendom, bør være fradragsberettiget i inntektsskattegrunnlaget for den samme eiendommen.

Utvalget skriver at eiendomsskatten er godt egnet til å ivareta lokal beskatningsmulighet, og anbefaler at den består som en kommunal skatt. Utvalget har ikke vurdert hva som er riktig nivå på eiendomsskatten når en tar hensyn til annen skattlegging av fast eiendom. Utvalget har heller ikke vurdert om inntektene fra eiendomsskatten bør inngå i det kommunale inntektssystemet.

I 2022 har 320 av 356 kommuner innført eiendomsskatt, hvorav 250 kommuner hadde eiendomsskatt på bolig i hele eller deler av kommunen. Utvalget skriver at kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatten var om lag 15,6 milliarder kroner i 2021. 7,6 milliarder kroner var eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer. Inntektene fra eiendomsskatt har nå flatet ut etter å ha doblet seg de siste ti årene,

Utvalget foreslår også at skattefritaket for fritidsboliger oppheves. Utvalget mener at en slik omlegging skaper rom for å fjerne eller redusere dokumentavgiften.

Utvalget vil også redusere formuesskatten og delvis erstatte den med en skatt på arv.

Flertallet foreslår lettelser i formuesskatten både ved betydelig økt bunnfradrag og reduserte satser. Til sammen reduseres statens inntekter fra formuesskatten med 8,4 milliarder kroner.

Når det gjelder skatt på arv, foreslår et flertall av utvalget å innføre to satser.

Enklere merverdiavgift

Utvalget vil også forenkle dagens system for merverdiavgifter. Det betyr at alle avgiftene blir 25 prosent. Matmomsen vil dermed øke fra 15 til 25 prosent. Begrunnelsen er at differensierte satser er lite målrettet og kompliserer systemet. Utvalget anbefaler at om lag halvparten av de økte inntektene fra merverdiavgiften settes av til direkte kompenserende tiltak, blant annet økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte.

Høring

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sender nå forslagene ut på høring Fristen er 15. april.

– Jeg regner med at vil kom spennende og krevende høringsinnspill. For det er ingen tvil om at mange av disse forslagene vil skape mye engasjement og debatt, sa finansministeren, som viste til det voldsomme bråket i havbruksnæringen etter forslaget om innføringen av grunnrenteskatt for deler av denne næringen.

Regjeringen Solberg satte i fjor ned ekspertutvalget som skulle gjøre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. I det opprinnelige mandatet skulle man blant annet se på endringer som kunne få flere i arbeid og øke investeringene i privat næringsliv. Da regjeringen Støre tok over i fjor, ble mandatet utvidet til også å gjelde hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling, blant annet ved formuesskattens rolle og endringer som kan gi bedre geografisk fordeling.

En forutsetning er at forslaget skal være provenynøytralt. Det betyr at alle lettelser i beskatningen, må finansieres ved økninger på andre områder i skatte- og avgiftssystemet.