Flott og dyrt i Suldal

Økonomisk kontroll 4

Suldal kommune hadde et driftsoverskudd på 14,4 prosent i fjor, et av de beste resultatene i landet. Kommunen satt igjen med 40 millioner kroner i fjor etter at driften, rentene og avdrag på lån var betalt. Overskuddet dekket årets investeringer. Ikke verst. Kommunen er dessuten omtrent gjeldfri, og kontantbeholdningen er på størrelse med driftsbudsjettet.

Flotte nøkkeltall, men hva skulle man vente seg i en av landets rikeste kraftkommuner? Suldal har mer enn dobbelt så store frie inntekter som kommuner flest, dersom man tar med alle kraftinntektene.

Budsjettdisiplinen var god i fjor, skriver rådmann Nils Ingvar Korsvoll. Overskuddet ble tre ganger det budsjetterte. Avviksanalysen er grei. Rådmannen går gjennom alle tjenestene, finanspostene og frie inntekter.

Suldal tapte 2 millioner kroner på børsen i fjor. Svært lite i forhold til den store pengesekken rådmannen sitter på. Avkastningen på den samlede plasserte kapitalen var 7,5 prosent i fjor. Det er meget bra.

På Statistisk sentralbyrås sider på Internett er ikke Suldal så rik som jeg vil ha det til. SSB definerer ikke eiendomsskatten og konsesjonsavgiftene som frie inntekter. Hvorfor ikke?

Målstyring 3

- Både brukere og pårørende (…) og ansatte er fornøyde. Det negative er at drifta er svært kostbar, skriver rådmann Korsvoll i forordet til årsmeldingen.

Suldal er blant de få kommuner som har gjennomført brukerundersøkelser. Det er flott. Men hvorfor får vi ikke se resultatene i årsmeldingen?

Nivået på mange tjenester i Suldal er svært høyt. Det er enerom til alle på sykehjemmet. Det er full barnehagedekning og grendeskoler i alle avkroker. Kommunen har til og med egen, kommunal leirskole.

Jeg er skuffet over behandlingen av grunnskolen. Suldal har sjuskoler og 563 elever. Elevene kunne få plass i en eneste skole. Grendeskolene koster kommunen store summer. Det burde derfor legges mye større arbeid i å vurdere hva kommunen får igjen for denne pengebruken.

Suldal har en av kommunene i landet med lavest sykefravær. Fraværet var 5,3 prosent, mot 8,7 for alle kommuner. Rådmann Korsvoll legger med rette stor vekt på dette tallet. Man kan ikke ha lavt sykefravær og dårlig arbeidsmiljø.

Rådmannen gir oss tidsserier for mange nøkkeltall. Det er et kvalitetstegn ved en årsmelding. Derimot er det ingen sammenligning med andre kommuner. KOSTRA-tallene er trykket opp i et vedlegg til årsmeldingen, men blir ikke brukt.

Rådmannen har presentert konkrete arbeidsmål for året og resultatene i en tabell for hver tjeneste. Det fungerer dårlig. Ideen er grei nok, men det blir for mange interne mål og halvferdige tiltak.

Enkelhet 2

Årsmeldingen har en enkel og oversiktlig form. Den er på 42 sider. Først går rådmannen gjennom finansene, så følger noen sider om mål og resultater i hver tjeneste. Meldingen er sikkert grei nok som tilbakemelding til kommunestyret, men for folk flest blir dette for kjedelig. Folk forstår ikke tabeller med budsjettavvik. Tabellene med tiltak og resultater kunne vært spennende, dersom de interne arbeidsmålene var skrellet unna.

Jeg tror tiden er ute for årsmeldinger etter tabellarisk oppsett. Det er svært logisk og ryddig, men det er lite leservennlig. Jeg har mer tro på avislignende årsmeldinger, der hovedsakene kommer tydeligere fram. Tallmaterialet kan legges som tabellariske vedlegg for spesielt interesserte.

Samlet vurdering 3

En helt grei årsmelding. Vi får et tydelig bilde av kommunefinansene og standarden i de viktigste tjenestene. Det som trekker ned, er mangelen på sammenligninger med andre kommuner. Og den litt for tørre framstillingen. Neste år bør rådmannen koste på seg litt bilder, trekke fram hovedsakene litt tydeligere og lage noe han kan sende til alle innbyggerne. Det har han råd til.