– Når en så alvorlig hendelse som skredet i Gjerdrum inntreffer, må vi gå nøye gjennom årsaksforholdene og vurdere om samfunnets håndtering av risikoen kan forbedres, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).
Foto: Magnus Knutsen BjørkeEkspertgruppe skal granske skredet i Gjerdrum
Regjeringen varsler at de vil oppnevne en ekstern ekspertgruppe som skal granske kvikkleireskredet i Gjerdrum. Granskingen må gjelde alle utsatte områder, mener opposisjonen.
Ekspertgruppens arbeid med å granske skredet vil være todelt, opplyser Olje- og energidepartementet. Den skal først arbeide med å finne årsakene til skredet.
– Basert på funnene skal ekspertgruppen deretter gå gjennom hvilke læringspunkter hendelsen har gitt oss og evaluere arbeidet med å forebygge kvikkleireskred og om det er behov for endring av regelverk og hvordan dette følges opp, opplyser departementet.
31 boenheter ble tatt av skredet i Gjerdrum, fordelt på ni bygg. Over tusen personer ble evakuert etter skredet. Sju personer er funnet omkommet i skredområdet. Tre personer er antatt omkommet og fortsatt ikke funnet.
Samtidig har politiet har opphevet deler av evakueringen etter leirskredet i Gjerdrum. Det betyr at enkelte av beboerne i Ask sentrum kan flytte tilbake igjen.
Beslutningen er tatt av politiet, som har fått faglige råd av NVE.
- Les også: Hvordan kunne det skje?
Ansvarsdeling blir tema
– Gjennom grunnundersøkelser og analyser av prøver kan vi konkludere med at skredet ikke vil kunne forplante seg til området rundt skolen og Herredshuset, samt Vestvang-området. NVE har derfor anbefalt politiet at evakueringen av disse områdene oppheves, sier regionsjef Toril Hofshagen.
Ansvarsdelingen mellom ulike forvaltningsnivåer og private aktører blir også et tema i undersøkelsene.
– Når en så alvorlig hendelse som skredet i Gjerdrum inntreffer, må vi gå nøye gjennom årsaksforholdene og vurdere om samfunnets håndtering av risikoen kan forbedres, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).
Hun sier at de raskt vil komme tilbake til mandat for ekspertgruppen og sammensetningen av denne.
– NVE er i full gang med å vurdere de øvrige evakuerte områdene. Noe forenklet kan vi si at vi jobber oss nærmere og nærmere skredkanten for å gradvis kunne gi råd om evakuering, sier Hofshagen.
Må se på hele landet
Opposisjonspartiene på Stortinget er klare på at ekspertgruppen må se på kvikkleireutfordringene i hele landet.
– Det er veldig mange som bor på kvikkleire, og som jeg nå vil tro er veldig bekymret. Dette er heller ikke den første kvikkleireulykken i Norge. Derfor må vi både se på Gjerdrum spesielt og på problemstillingen generelt, sier Frps representant i kommunal- og forvaltningskomiteen Helge André Njåstad til NTB.
– Dette må være en gransking som er landsdekkende, for vi har kvikkleire på alle bauger og kanter her i landet. Utvalget må få et bredt mandat, sier Aps kommunalpolitiske talsperson Stein Erik Lauvås.
Minst 110.000 bor på kvikkleire
Det er i dag registrert 2.300 kvikkleire-soner i Norge, ifølge NVE, og det er bebyggelse på de fleste av disse. Ifølge NRK bor over 110.000 personer på kvikkleire i Norge, men antallet øker stadig etter hvert som kartleggingen skrider fram. Bare det siste året har tallet økt med 20.000 personer, ifølge kanalen.
– Det er viktig å få snudd alle steiner i Gjerdrum-saken, men man må også se på behovet for kartlegging andre steder i norske kommuner, både når det gjelder leirskred, men også flom og andre typer skred, sier SVs Lars Haltbrekken, som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité.
– Hovedhensikten med granskingen må være å hindre nye katastrofer av samme årsak, da kan du bli nødt til å se på andre områder, sier også Sps kommunalpolitiske talsperson Heidi Greni.
Vil se på kommunenes rolle
Helge André Njåstad understreker at det vil være viktig at kommunene er representert i arbeidet.
– De kan bidra med synspunkter på om kommunene er gode nok til å planlegge og bygge byggeprosjekter. Jeg er interessert i å finne ut av om utfordringene ligger der, sier Njåstad.
– Jeg lurer også på hvordan man kan ha unngått å se de røde varsellampene da Gjerdrum-prosjektet ble godkjent. Vi har jo et system i dag hvor fagmyndighetene fremmer innsigelser om smått og stort i regulerings- og planleggingsprosjekter, så da er det rart at viktige og kritiske ting som dette ikke blir fanget opp, mens masse uvesentlig blir fanget opp. Jeg mener man må se på plan- og bygningslovsystemet, sier Njåstad.
Saken ble oppdatert 8.1 kl 07:45 med kommentarer fra opposisjonen på Stortinget.