Charlott Wielecki er hjelpepleier i hjemmetjenesten i Aurskog-Høland. Hver dag må hun rengjøre alt utstyr hun bruker grundig. Etter hvert hjemmebesøk spriter hun hender og vasker ratt og girstang i bilen.

Charlott Wielecki er hjelpepleier i hjemmetjenesten i Aurskog-Høland. Hver dag må hun rengjøre alt utstyr hun bruker grundig. Etter hvert hjemmebesøk spriter hun hender og vasker ratt og girstang i bilen.

Foto: Britt Glosvik
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

– Det går greit, det er bare nye rutiner

– Mange av brukerne sier det går bra, men jeg ser jo at alt ikke er som det skal. Media skremmer, sier Charlott Wielecki. Hun er én av dem som hver dag besøker eldre og syke som ikke kan annet enn å holde seg hjemme.

Veien snor seg gjennom skogene i Aurskog-Høland, en liten time fra Oslo. Kommunal Rapport møter svært få biler og bare noen enkelte hundeluftere som er ute i nødvendig ærend. Det er nesten ingen biler eller mennesker foran handlesenteret i tettstedet Løken heller.

Innbyggerne følger myndighetenes retningslinjer om å holde seg hjemme.

I kommunen, med 16.700 innbyggere, er det, når dette skrives, registrert fire koronasmittede.

Charlott Wielecki jobber i hjemmetjenesten i Aurskog-Høland. Hun har 11 års erfaring som hjelpepleier og er én av dem som pleier de eldre og syke, og noen veldig syke, som ikke kan annet enn å holde seg hjemme, retningslinjer eller ikke. De skal ha mat og medisiner og sårstell, og de må ha hjelp til å vaske seg og dusje og til å kle på seg. Wielecki var på kveldsvakt i går og startet på jobb klokka åtte i dag. Den første brukeren hun var hjemme hos var engstelig, hadde ikke sovet om natten.

Wielecki prøver å ta seg litt mer tid når hun merker uro hos brukerne. Men så må hun tenke på dem som sitter og venter på at hun skal komme også.

– De eldre får ikke så mye besøk som før. Pårørende er engstelige for at de kan komme med smitte, så de holder avstand – og maten blir satt på trappa utenfor. De i hjemmetjenesten er ofte de eneste de ser nå om dagen, sier hun.

Redsel for det ukjente

Overlege og spesialist i samfunnsmedisin, Siri Helene Hauge, sier at ensomhet er noe Folkehelseinstituttet også reflekterer over. Dette skriver hun i en e-post til Kommunal Rapport:

«Slik det er i dag ønsker man å prioritere å unngå smitte til de eldre, som jo har høy risiko for alvorlig sykdom dersom de blir syke. Vi håper at dette tiltaket er av kortest mulig varighet slik at de eldre og andre sårbare grupper får gode stunder sammen med sine nærmeste.»

– Mange av brukerne sier det går bra, men jeg ser jo at alt ikke er som det skal. Dette handler om redsel for det ukjente. Det blir så fjernt, samtidig som det er skummelt. Mange eldre sitter foran fjernsynet hele dagen og tar inn alt. Jeg ber dem om å slå av eller å se på en annen kanal. Media skremmer, sier Wielecki i Aurskog-Høland.

Når hun kommer ut fra besøk hos en gammel, engstelig kvinne, forteller hun at de hadde snakket om sykdommen som har gjort at hun ikke får besøk.

– Hun var mer reflektert enn jeg hadde trodd. Hun la skylda på oss, at vi reiser for mye og at sykdommen har sammenheng med det som skjer i naturen. Hun sa at folk er egoistiske når de vil dra på hytta nå i påska.

Anders Bjerke er helsefagarbeider i Nesodden kommune. Under normale forhold er han innom mellom 8 og 14 pasienter hver dag. Han anslår at antall hjemmebesøk er redusert med en tredel nå.

Anders Bjerke er helsefagarbeider i Nesodden kommune. Under normale forhold er han innom mellom 8 og 14 pasienter hver dag. Han anslår at antall hjemmebesøk er redusert med en tredel nå.

Foto: Britt Glosvik

Færre pasienter

I Nesodden kommune er det i underkant av 20.000 innbyggere. Det er registrert 41 smittede i kommunen en halvtimes ferjetur fra Oslo. Anders Bjerke er helsefagarbeider i hjemmetjenesten der. Under normale forhold er han innom mellom 8 og 14 pasienter hver dag. Han anslår at antall hjemmebesøk har blitt redusert med en tredel nå. Denne tredelen bruker han og de andre i hjemmetjenesten til arbeide for å redusere smitterisikoen. De rydder og rengjør og gjør klart smittevernutstyr i tillegg til å bruke mye tid på diskusjoner på hvordan de skal finne beste løsninger i den nye situasjonen.

– Ingen har jo vært forberedt på dette, sier Bjerke.

Pasientene som hjemmetjenesten ikke besøker, enten fordi pasientene selv frykter smitte, eller fordi besøk ikke er strengt nødvendig, ringer de hver dag.

Bjerke påpeker at det er restriksjoner rundt bruk av smittevernutstyr. Det eneste utstyret de kan bruke flere ganger, er briller som blir sterilisert etter bruk.

Nye hygienerutiner

Hjemmetjenesten i Aurskog-Høland har noe arbeidsutstyr stående klart hjemme hos dem som mottar tjenester. Plastforklær og hansker. Munnbind skal bare brukes hvis det er registrert smitte eller mistanke om smitte. Selv om Charlott Wielecki vasker hendene i såpe og vann før hun forlater brukeren, spriter hun dem også før hun setter seg i bilen for å kjøre til neste bruker.

Når Charlotte Wielecki er ferdig med dagens runde hos brukerne, vasker hun ratt og girstang i bilen før hun rengjører alt utstyret hun har brukt. Ipad, husnøkler, bilnøkler, blodtrykksmåler, mobiltelefon. Alt blir lagt i den midlertidig etablerte urene sonen før det blir grundig rengjort og flyttet til ren sone.

Når Charlotte Wielecki er ferdig med dagens runde hos brukerne, vasker hun ratt og girstang i bilen før hun rengjører alt utstyret hun har brukt. Ipad, husnøkler, bilnøkler, blodtrykksmåler, mobiltelefon. Alt blir lagt i den midlertidig etablerte urene sonen før det blir grundig rengjort og flyttet til ren sone.

Foto: Britt Glosvik

Wielecki sier at hygienetiltakene alltid har vært viktige, men er nå enda viktigere. Alt utstyr blir rengjort tre ganger om dagen. Når hun er ferdig med dagens runde hos brukerne, vasker hun ratt og girstang i bilen før hun rengjører alt utstyret hun har brukt. iPad, husnøkler, bilnøkler, blodtrykksmåler, mobiltelefon. Alt blir lagt i den midlertidig etablerte urene sonen før det blir grundig rengjort og flyttet til ren sone.

– Det går greit, det er bare nye rutiner, sier Wielecki.

På pauserommet for de ansatte i hjemmetjenesten spises det på skift, de sitter ikke sammen mange minutter av gangen. Wielecki sitter sammen med Kommunal Rapport og gjør noen refleksjoner før hun skal dra hjem. Hun tenker med hjertet:

– Hadde det vært bedre for de eldre nå å være sammen med sine enn å sitte alene og ikke få besøk av dem?

Kommunal Rapport stiller også helseminister Bent Høie dette umulige spørsmålet. Hva er best for de eldre og syke av å sitte hjemme alene og ikke få besøk eller å få besøk og dermed øke smittefaren? Høie svarer dette på e-post:

«Eldre og syke har forskjellige behov som vi må ta hensyn til. Det vi alle har til felles i denne situasjonen, er at vi ønsker å holde oss friske og at vi ønsker det samme for andre. Derfor har vi lagt noen råd til grunn: Hold avstand, vask hender og ikke utsett deg selv eller andre for unødig risiko. I denne tiden er det mange som kjenner på fraværet av sine kjære, men for dem som er i risikogruppen, er det ekstra viktig å holde seg friske».

Jensine Johanne Ervik (95) fra Nesodden mener koronaepidemien og tiltakene rundt den er verre enn under krigen.

Jensine Johanne Ervik (95) fra Nesodden mener koronaepidemien og tiltakene rundt den er verre enn under krigen.

Foto: Britt Glosvik

– Verre enn krigen

Jensine Johanne Ervik, snart 95, trenger hjelp fra hjemmetjenesten på Nesodden hver dag. Anders Bjerke hjelper henne med vask og stell og å få på støttestrømper på de vonde beina. Hun opplever koronaepidemien fra leiligheten sin, gjennom Dagsrevyen. Hun slår ikke på fjernsynet før klokka sju selv om det er sendinger hele dagen. Hun har ikke vært utenfor døren siden epidemien startet, er redd for å bli smittet.

– Dette er fryktelig. Verre enn krigen, sier hun da Kommunal Rapport kommer på besøk.

– Verre enn krigen?

– Ja, da fikk vi i alle fall gå ut og treffe andre, sier hun.

– Får du besøk her hjemme da?

– Jeg får besøk av døtrene mine, de handler for meg og kommer like ofte som før.

– Er det flere som ringer til deg nå?

Ervik tenker seg lenge om før hun svarer:

– Venninnene er borte, de.

– Hvordan får du dagene til å gå?

– De skulle vasket i går, men det ble avlyst. Så jeg vasket badet selv. Så begynte jeg å stryke klær, men så ble jeg så trøtt. Jeg spiser godt og sover godt, sier Ervik.

Anders Bjerke smiler til henne.

– Du er et stabeis, du Jensine, sier han.

– Jeg vil ikke ha hjelp til alt, sier hun, og kikker ut på våren som titter fram utenfor.

– Jeg har bodd på Nesodden siden 5. februar 1958. Da var det masse snø.

Anders Bjerke i hjemmetjenesten i Nesodden tar seg tid til en god prat med pasientene han besøker.

Anders Bjerke i hjemmetjenesten i Nesodden tar seg tid til en god prat med pasientene han besøker. 

Foto: Britt Glosvik

Nytt arbeidsskjema

Når Bjerke er ferdig med halve arbeidsdagen, møter Kommunal Rapport ham igjen. Da har han tid til å sette seg ned litt.

– Ting fungerer tilsynelatende normalt her, sier han. Han benytter sjansen til å rose lederne i kommunen.

Line Vik er avdelingsleder for hjemmesykepleien. Hun viser fram skjema de har utarbeidet som skal lette arbeidet for de ansatte. Skjemaet viser hvordan de skal jobbe med smittevern ut ifra ulike forutsetninger, som symptomer på luftveisinfeksjoner, om pasientene er i karantene eller om det er mistanke om Covid 19.

– Dette gjør det lettere for hver enkelt ansatt i jobben, sier hun.

– Vi får god informasjon og klare retningslinjer å jobbe etter, sier Bjerke.

Han mener hjemmetjenesten absolutt gjør en god nok jobb for å trygge pasientene.

Opplever du redsel hos pasientene?

– Det hender at noen ønsker å snakke om situasjonen. Det har jeg tid til.

– Er du redd selv?

– Ikke redd, nei. Men engstelig, ja. Jeg har tre små barn.

Hjemmetjenester

I 2018 brukte i overkant av 31 prosent av innbyggerne over 80 år hjemmetjenestene i en eller annen form.

79.164 personer fikk hjemmehjelp (hjelp til husvask o.l.)

157.593 personer fikk helsetjenester hjemme (hjemmesykepleie m.m.)