Skolen skal ikke beskytte barna mot framtiden, men ruste dem for den

I hver eneste kommune jobber det sånne som oss. Digitaliseringsrådgivere, IKT-pedagoger og utviklingsressurser som jobber for at barn og unge skal få en skole som er relevant, trygg og framtidsrettet. 

Arbeidet skjer ofte i kulissene, med strategier, med systemer som må fungere, med kompetanseheving, med supporttelefoner, med innkjøp, med vurderinger av personvern, informasjonssikkerhet, universell utforming og pedagogisk verdi.

Vi bygger strukturer som gjør hverdagen enklere for lærere og mer meningsfull for elever. Og vi gjør det fordi vi tror på skolens samfunnsoppdrag.

Men nå begynner mange av oss å kjenne på en stor uro.

Dette fordi vi ser hva den stadig mer polariserte debatten om teknologi og kunstig intelligens gjør med lærere og skoleledere. Frontene blir harde. Teknologi fremstilles av mange som redningen for alt, men oftere og oftere som trusselen som ødelegger skole, læring og menneskelige relasjoner. 

Midt i dette står lærere som egentlig bare ønsker å gjøre en god jobb.

Resultatet er at mange blir usikre på hvordan de skal forstå læreplanene. Usikre på om det er lov å utforske nye arbeidsmåter. Usikre på om innovasjon blir møtt med støtte eller kritikk.

Vi ser at frykten for å gjøre feil blir større enn motet til å prøve. Det er alvorlig fordi barna får en dårligere kvalitet på opplæringen.

For skolen må være et inkluderende sted som fremmer både nysgjerrighet, skaperglede og utforsking. Skolen må være stedet der barn og unge lærer å forstå verden slik den faktisk er. En verden som er analog, digital, kompleks og i stadig endring.

Barn og unge trenger lærere som klarer å stå i dette spennet. Som lærer dem kildekritikk, dømmekraft, etikk og refleksjon. Det handler om demokratiet vårt.

I en tid der desinformasjon, algoritmer, ekkokamre og kunstig generert innhold påvirker hvordan mennesker forstår verden, må skolen gi barn og unge kompetansen til å stå støtt. 

Barn og unge må lære å stille spørsmål, tåle uenighet, vurdere kilder og skille fakta fra manipulasjon. Et sterkt demokrati forutsetter borgere som kan orientere seg i en kompleks virkelighet.

Hvis ikke barna lærer å håndtere verden slik den faktisk er tidsnok, risikerer vi å gjøre dem sårbare i møte med den.

Siste skoledag før sommerferien presenterte statsministeren nye anbefalinger for bruk av kunstig intelligens (KI) i skolen, der regjeringen anbefaler at KI ikke brukes i barneskolen.

Vi deler bekymringen for ukritisk bruk av KI. Fokuset bør derimot være på hvordan skolen skal hjelpe barn og unge til å forstå samfunnet de vokser opp i, ikke om tilgangen eller ikke til KI i barneskolen.

Skolen har et ansvar for å utvikle elevenes kritiske tenkning og digitale dømmekraft. Hvis slik kompetanse i for stor grad overlates til hjemmet, risikerer vi at forskjellene mellom elevene øker.

Vi trenger en skole som tør å være nysgjerrig, kritisk og profesjonell samtidig.

Vi ønsker en skoledebatt som bygger på tillit til profesjonen og til de vurderingene som gjøres hver dag i skolene. Lærere, skoleledere og støttesystemer er gitt et tydelig samfunnsoppdrag og et ansvar for å ivareta elevenes læring og utvikling i en tid preget av raske endringer.

Derfor trenger vi politikere som viser tillit til at skolene kan utøve sitt mandat med faglig skjønn og uten unødig detaljstyring av didaktiske valg. Det er gjennom tillit at vi skaper en skole som kan møte elevenes behov både i dag og i fremtiden.

For i det langstrakte landet vårt jobber det lærere som alle ønsker det samme. At barn og unge skal få den kompetansen de trenger for å mestre livet. Da trenger lærerne samfunnets tillit til å velge hensiktsmessige læringsverktøy for ulike barn og ulike læringssituasjoner.

Ifølge overordnet del av læreplanverket skal «opplæringa i skole og lærebedrift, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida.»

Skolens oppgave har aldri vært å beskytte barna mot framtiden. Skolens oppgave er å ruste dem for den.

Undertegnet av:

Marit Lyngheim Wilhelmsen, ikt-rådgiver skole og barnehage Færder kommune og Fagnettverksleder Digitale Telemark og Vestfold Oppvekst

Gunhild Rustad. Digitaliseringsrådgiver skole, Holmestrand kommune

Cecilie Warholm Ferraiolo, faglig rådgiver Fellesfunksjon skole, Larvik kommune

Ingvild Vikingsen Skogestad, rådgjevar for skulesjef, Øygarden kommune

Stian Krog, Digitaliseringsrådgiver Oppvekst og utdanning, Nittedal kommune

Trude W. Tørvik, Digitaliseringsrådgiver Oppvekst Ullensaker kommune

Ingvild Øiamo Berglie, Pedagogisk veileder og digitaliseringsrådgiver Ullensaker kommune

Linda-Maria Thilesen, Digitalpedagogisk rådgiver Oppvekst adm. Skien kommune

Anders Berle, Rådgiver Lørenskog kommune

Olav Ulvevadet Eide, tjenesteansvarlig, Utdanningsetaten i Oslo

Kamilla Maiko Granly, Digitaliseringsrådgiver overordnet oppvekst, Gjerdrum Kommune

Espen Sperlin, Rådgiver Indre Østfold Kommune

Terje Stokke Nørving, Rådgiver Fagstab Oppvekst. Nordre Follo kommune

Ole Wongraven, rådgiver i Oppvekst - Plan og forvaltning, Kristiansand kommune

Sigmund Brenna, IKT-veileder Fagstab oppvekst, Fredrikstad kommune

Odin Holmboe Nøsen, Rådgiver for skole hos kommunalsjef for oppvekst. Randaberg kommune

Erik Westrum, Spesialrådgiver Skole, Bærum kommune

Martin S. Næsgaard, Spesialrådgiver Skole, Bærum kommune

Anna Bellika, Spesialrådgiver Skole, Bærum kommune

Solvår Gully, Rådgiver Oppvekst og opplæring, Eidsvoll kommune

Trond Fossum, Rådgiver Kultur og oppvekst, Sandnes kommune