Bemanning ikke avgjørende for sykehjemskvalitet

Det er de mest overraskende funnene to forskere fra SINTEF Helse, Bård Paulsen og Lars Nygård har gjort etter dybdeintervjuer med ansatte ved 29 avdelinger fordelt på ni sykehjem i Norge. Tre av sykehjemmene var høyt bemannet, tre middels og tre lavt bemannet.

- Vi finner riktignok en klar sammenheng mellom kvalitet og hvordan personalet opplever bemanningen, men vi har ikke påvist høyere kvalitet ved de best bemannede sykehjemsavdelinger, sa forsker Bård Paulsen da han onsdag gjennomgikk forskningsrapporten onsdag.

Oppdragsgivere var personalorganisasjonene Den norske lægeforening, Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet, som organiserer mer enn halvparten av de i alt 113.191 ansatte i norske sykehjem.

- Overraskende, men nå vil vi hver for oss gjennomgå rapporten, den overraskende rapporten, før vi eventuelt tar et felles initiativ overfor myndighetene, sier representanter fra de tre oppdragsgiverne sier til NTB.

Paradoks

Forskerne avdekket et klart paradoks i løpet av undersøkelsen, som ble gjennomført i perioden september 2003 til mars i år:

Dårlig kvalitet fører ofte til økt bemanning over tid. Det forklarer de med at dårlig kvalitet resulterer i klager over bemanningssituasjonen. Og klagene fører ofte fram, selv om det ikke automatisk fører til økt kvalitet.

Og de fant det betimelig å stille spørsmålet omvendt: fører god bemanning til redusert kvalitet? De «torde» ikke svare direkte, men antydet at det kanskje ikke kunne utelukkes, at «overbemanning» blir en slags sovepute.

Leger er unntaket

Unntaket i undersøkelsen er legebemanningen: Jo dårligere legebemanning, jo dårligere tilbud om opptrening, smertebehandling og medisinsk oppfølging.

Undersøkelsen viser store variasjoner: 20 prosent har et ukentlig legetimetall tilsvarende fire eller færre beboere per legetime. 30 prosent har flere enn åtte beboere per time. Et sykehjem oppgir et legetimetall tilsvarende 26 beboere per time, mens sykehjemmet som kom best ut behandlet 2,6 beboere per legetime. Gjennomsnittet er 6,3 beboere.

- Dette er helt uakseptable variasjoner. Vi håper sosialkomiteen i Stortinget nå vil vurdere spørsmålet om bemanningsnormer for leger på nytt, sier Legeforeningens president, Hans Kristian Bakke.

Arbeidsmiljø og ledelse

Forskerne har satt opp fem kvalitetsfaktorer med en rekke underliggende spørsmål til de ansatte.

Mot klart løfte om anonymitet - også når det gjelder navn på sykehjem og til og med lokalitet - mener forskerne å ha fått sannferdige og verdifulle svar som vil bli svært nyttig i fremtidig planlegging og drift av sykehjem.

Det dreier seg om grunnleggende pleie og medisinsk behandling ved det enkelte sykehjem, de ansattes oppfatning av pasientenes kontroll over egen livs- og døgnrytme, deres oppfatning av pasientenes mulighet til et aktivt og selvstendig liv og informasjon og støtte. Det siste kriteriet er hvordan pasientens psykiske helse ivaretas.

- Arbeidsmiljø, ledelse og kompetanseutvikling er tre stikkord som forteller hvordan det står til. Her er det største forbedringspotensialet, mener forskerne.

Oppfølging

Mens Legeforeningen følger opp med krav om økt legebemanning, legger Fagforbundet vekt på arbeidsmiljø.

- Arbeidsmiljøet er viktigst, men vi må også arbeide for forskriftsfestet kompetanseutvikling på alle sykehjem, sier forbundets Kjellfrid Blakstad til NTB. Hun vektlegger også kontinuitet og stabilitet som en meget god investering.

Sykepleierforbundets 1. nestleder, Erik Bårdseng, støtter kravet om normert legebemanning. På eget fagområde fremhever også han behovet for å bedre arbeidsmiljøet og rammebetingelsene for lederne.

Her er det et veldig potensial til beste for pasientene, sier Bårdseng.

(NTB)