Disse ansatte er mest kritisk til offentlig pengebruk

– Det er interessant at privat ansatte, som ofte plasserer seg på høyresiden, ikke ønsker å kutte i offentlige budsjetter, sier professor Ann-Helén Bay ved Handelshøyskolen på OsloMet i en pressemelding.

Sammen med kollegene Tale Hellevik og Axel West Pedersen har Bay analysert holdningene til 2.070 nordmenn i arbeidslivet.

Ifølge de tre utfordrer studien antakelsen om at ansatte i privat sektor er minst tilbøyelige til å støtte økte offentlige utgifter.

– Våre funn viser at ansatte i privat sektor i stor grad er på linje med dem som jobber i offentlig administrasjon, sier Bay.

Overraskende funn

Samtidig viser studien at det er ansatte i direktorater og departementer som er de mest restriktive når det gjelder offentlig pengebruk.

Funnene beskrives som «overraskende».

– En mulig forklaring kan være at disse gruppene, som ofte jobber med helhetlige prioriteringer, er mer bevisste på behovet for budsjettdisiplin, sier Bay.

Med unntak av spørsmål om studiefinansiering og sosialhjelp, skårer denne gruppen lavest på alle spørsmål i undersøkelsen.

les også

Ber om full gjennomgang av rutiner

Tenker likt

Ifølge Bay bygger hypotesen om at offentlige ansatte har en tendens til å støtte høyere utgifter på to antakelser:

• Egeninteresse: Offentlig ansatte kan ha interesse av økte ressurser til sine sektorer. Dette kan føre til bedre lønninger, flere ansatte og flere lederstillinger.
• Verdier: Offentlig ansatte antas å være mer altruistiske og orienterte mot omfordeling enn dem i privat sektor.

Men når det gjelder offentlige formål som barnehager, pensjoner, eldreomsorg og helsetjenester, viser studien få eller ingen forskjeller mellom de to gruppene.

les også

Kommunale ledere: Ansatte motsetter seg endring

Rause lærere

Bay mener at en viktig årsak til enigheten mellom offentlig og privat ansatte kan være at begge grupper ønsker å bruke ressurser på tjenester de selv benytter, som skole og helsevesen.

– Både offentlig og privat ansatte er mindre sjenerøse når det gjelder pengebruk på ytelser som ikke direkte berører dem, som sosialhjelp og arbeidsledighetstrygd, sier hun.

Likevel skiller lærere og sosialarbeidere seg ut.

– Velferdsstatens førstelinje, som lærere og sosialarbeidere, er litt mer tilbøyelige til å støtte økte utgifter til sosialhjelp, uføretrygd og arbeidsledighetstrygd enn andre grupper, sier Bay.