Beiter fram kulturverdier

- Det vi skal prøve å få til, med sauenes hjelp, er å gjenskape 1950-tallets landskap med beitemark og kystlynghei. Vi skal hogge og svi av det meste som har vokst opp her de siste årene, og få fram kjerrevei, rydningsrøyser og alle andre spor som forteller en historie om livet her ute, forteller Erik Thoring, daglig leder i Naturvernforbundet i Rogaland.

Thoring har samlet økonomisk og praktisk støtte til prosjektet både fra kommunen, Rogalands fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Ryfylke friluftsråd og Rygja kystlag.

Naturvernforbundet i Rogaland har garantert overfor kommunen at det vil bidra med 150 dugnadstimer verdt 30.000 kroner, som for det meste vil gå med til å hogge trær.

Utendørs klasserom

I to år har Store Marøy blitt brukt som utendørs klasserom for elever ved Storhaug barneskole i Stavanger. Foruten å studere natur og kulturminner, har elevene intervjuet den siste fastboende på øya om livet der ute og skrevet ned hans historie.

Den 140 dekar store øya i Stavangers indre skjærgård var bebodd fram til 1958. En familie livberget seg her så godt de kunne på et selvbergingsbruk med noen husdyr og litt blomster og grønnsaker, som de solgte på torget inne i byen.

Nå ligger bare ruinene igjen etter hus og fjøs og en mislykket statlig karantenestasjon for storfe og hest. Kjerreveien, beitemarkene og de små jordlappene er gjengrodd av osp, einer og annet kratt. Deler av øya er tilvokst av plantet granskog, og røsslyngheia - som for 50 år siden var det dominerende landskapstrekk i kystlandskapet - er her som ellers fortrengt av andre sorter, som er bedre tilpasset sur nedbør og manglende beite.

Men nå skal den opprinnelige naturen og kulturen fram i lyset, gjennom et samarbeid mellom frivillige ildsjeler og offentlige instanser.