Regjeringen avviser bønn fra ordførere om batterifabrikkstøtte

– Norge skal ikke konkurrere om å være billigst eller mest subsidiert, sier statssekretær Anne Marit Bjørnflaten i Nærings- og fiskeridepartementet (Ap) til Kommunal Rapport.

Det står om tusenvis av arbeidsplasser, innbyggere og økte skatteinntekter når blant andre Ap-ordførerne i Rana og Arendal ber regjeringen om hjelp til å møte kappløpet med USA og EU om batteriproduksjon.

Prioriterer USA

Kampen er spesiell viktig for ordfører Geir Waage i Rana fordi byggingen av fabrikken Giga Arctic i Rana var godt i gang da presidenten i USA i januar lovte 369 milliarder dollar til fornybar energi og nullutslippsteknologi (Inflation Reduction Act).

Freyr Battery, som bygger batterifabrikken i Rana, reagerte med å si at de ikke vil starte produksjon før regjeringen kommer med rammevilkår som tilsvarer milliardstøtten i USA. Selskapet satser inntil videre på sin batterifabrikk Giga America i Georgia, og har nå startet en oppsigelsesprosess som følge av nedskaleringen av Giga Arctic.

– Det er veldig positivt at USA legger til rette for grønne investeringer. Det vil redusere CO₂-utslipp globalt, bidra til at utviklingen går raskere, og at prisen på grønn teknologi blir lavere. Men i Norge skal vi ikke konkurrere om å være billigst eller mest subsidiert, svarer Bjørnflaten på spørsmål om støtte til batterifabrikker i Norge.

– Freyr skrinlegger helt planene om å etablere batterifabrikker i Sverige og Finland. Vil det være uheldig hvis selskapet gjør det samme i Norge?

– Vi har stor tro på en kraftfull og lønnsom batterinæring i Norge. Det er mobilisert 18 milliarder kroner i privat kapital siden 2021, og dette vitner om tro og optimisme også hos aktørene. Vi er opptatt av å legge til rette med gode rammevilkår og har ikke en tilnærming for å sikre hvert enkelt prosjekts fremdrift. Det står aktørene og deres eiere for.

– Er det viktig at bedrifter etablert i Norge produserer batterier?

– Batterier er helt sentrale for omstillingen til fornybar energi. Norge har gode forutsetninger for å bli en sentral aktør i utviklingen av en mer bærekraftig batteriindustri og dermed bidra til å fremskynde overgangen fra bruk av fossile energikilder til grønn kraft, sier Bjørnflaten.

Hun understreker at målet ikke er å gi mest mulig støtte til norske bedrifter. 

– Målet er å mobilisere mest mulig privat kapital til å sikre omstillingen av norsk næringsliv, slik at den kan bidra med grønne løsninger i hele verden, sier hun. 

– Bedre enn USA

Statssekretæren mener at innsatsen fra regjeringen er bedre enn subsidiene i IRA.

– Det er verdt å merke seg at Norge, relativt til økonomiens størrelse, allerede bevilger mer til grønn omstilling enn det som ligger i IRA, skriver hun i en e-post.

Statssekretæren forklarer påstanden med at amerikanernes subsidier gjennom IRA omregnet til størrelsen på norsk økonomi vil være på om lag 5,5 milliarder kroner i året. 

– Til sammenligning har regjeringen i 2023 eksempelvis bevilget 5,6 milliarder til Enova, 3,6 milliarder til langskip, og til sammen 2,5 milliarder til klimateknologi og grønn omstilling i regi av Innovasjon Norge og Siva, skriver hun.

– Staten kan ikke regulere eiers ledervalg

Freyr Battery Norway har fått kritikk fordi lønns- og bonusnivået i selskapet er høyt målt mot generell lederlønn i Norge, samtidig som selskapet ber om milliardstøtte fra regjeringen.

Statssekretæren svarer slik på spørsmålet om hvordan hun ser på utbetalinger til Freyr-ledelsen:

– Vi mener at selskaper, både de som er eid av offentlige og private, bør vise moderasjon når det gjelder lederlønninger. Vi tror bedriftene som mottar midler fra virkemiddelapparatet er bevisste på at de benytter fellesskapets goder. Statlige støtteordninger må være godt begrunnet og ha et klart mål for hva som skal oppnås med støtten. Det er ikke slik at staten kan eller bør regulere alle deler av bedrifters eller deres eiers valg selv om de benytter seg av offentlige ordninger.

Stor verdikjede

NHO anslo i 2021 at en norsk batteriverdikjede kan skape opp til 30.000 arbeidsplasser i løpet av få år og omsette for 90 milliarder kroner innen 2030.

Konsulentselskapet KPB og Rana kommunes næringsavdeling, Rana Utvikling, har beregnet at den årlige skatteinngangen fra personinntekter vil øke med om lag 120 millioner kroner årlig ved fullt utbygget gigafabrikk i 2028.