Nyheter
Storm rundt vindmøller på Austevoll
AUSTEVOLL: Vinden rusker godt i håret til ordfører Helge Andre Njåstad (Frp). Det blåser enda sterkere rundt avgjørelsen om å ønske vindmøller velkommen på Austevoll.
Kommunestyret i Austevoll vedtok i desember med knappest mulig flertall, 14 mot 13 stemmer, å si ja til vindkraftutbygging på øya Selbjørn. Øykommunen sør for Bergen består av mange hundre små og store øyer. Det bor folk på fem av dem, og på Selbjørn bor det nærmere 1.000 mennesker. Nesten alle på den 25 kvadratkilometer store øya har skrevet under på at de ikke ønsker vindmøller i bakhagen.
- Vindkraftanlegget vil okkupere rundt 10 kvadratkilometer. Det blir bygget midt i turområdet vårt, sier Johnny Rabben.
- Vi har ikke kino og teater. Det er marka vi bruker til rekreasjon, fortsetter han.
Sammen med Hans Halstensen er han med i Miljøaksjonen nei til vindkraftverk på Selbjørn. Siden desember 2003 har de jobbet aktivt for å hindre Statkrafts utbyggingsplaner.
Aksjonistene har flere argumenter mot bygging. Både visuell forurensning og støy fra møllene trekkes fram. Store deler av det uberørte turområdet vil bli preget av vindmøller og anleggsveier.
- På Selbjørn er det i dag 13 kilometer med vei. Dersom vindmøllene skal bygges, blir det like mange kilometer med anleggsvei, hevder Rabben.
Økonomisk motiv
Ordfører Helge Andre Njåstad stemte for vindmøller på Selbjørn. Standpunktet er økonomisk motivert.
- Det er ikke tvil om at anlegget vil gi økonomisk gevinst for lokalsamfunnet, både gjennom vederlag fra utbygger og eiendomsskatt, sier Njåstad.
Hans eget parti er motstander av eiendomsskatt, men nå ser Njåstad på de 1,6 millionene i året som et viktig tilskudd til Austevolls dårlige økonomi.
- 1 million er en barneskole, påpeker han overfor motstanderne, som mener det er vanvittig å ødelegge naturen på øya for et så lite beløp.
I tillegg til eiendomsskatten, forklarer Njåstad at en utbyggingsavtale med Statkraft vil gi 2 millioner rett i kommunekassa. Han håper at utbyggerne vil være med på å delfinansiere ei skikkelig dypvannskai, som kommunen har planer om å bygge.
- I tillegg skaper anlegget arbeidsplasser for to-tre personer som vil jobbe permanent i felten, sier han.
Njåstad trekker fram at planene for et mulig vindkraftverk gikk gjennom i kommuneplanen uten stor debatt for få år siden.
- Nå har utbyggerne lagt ned flere millioner kroner i planene. Da kan ikke vi si at dette vil vi ikke ha, mener Njåstad.
Han gir uttrykk for at hans eget standpunkt også er begrunnet i ønsket om å ha en god tone med utbyggeren.
Etterlyser konsekvensutredning
Halstensen og Rabben klager på dårlig og uriktig informasjon fra kommunens administrasjon. De mener vindkraftverket er «sneket» inn i kommuneplanen på en udemokratisk måte. Rabben satt selv i kommunestyret da kommuneplanen, hvor noe av arealet på Selbjørn ble avsatt til vindkraft, ble vedtatt.
- Som småbarnsfar med full jobb hadde jeg ikke tid til å lese alle dokumentene. Jeg måtte stole på at administrasjonen gjorde en godt jobb. I denne saken var vi underorientert, hevder Rabben.
Både han og Halstensen mener at kommunen ikke har vært bevisst sitt forvaltningsansvar i denne saken.
- De har kun pekt på positive sider og ikke hatt en skikkelig konsekvensutredning, sier Halstensen.
Fylkesmannens miljøvernavdeling venter på en reguleringsplan for området.
- Kommunestyret hadde kun behandlet saken etter energiloven, men på grunn av nye installasjoner er de pålagt også å behandle saken etter plan- og bygningsloven, sier Tore Løne hos Fylkesmannen.
Han sier at de i utgangspunktet er positive til vindkraft, men at man må se på de varige inngrepene anlegget vil medføre.
- Den store kraftlinjen som er planlagt, vil også gå gjennom et urørt naturområde, legger han til.
Halstensen påpeker at en vindpark på Selbjørn vil virke negativt på dem som allerede bor på øya. I tillegg frykter han stopp i både boligutbygging og hyttebygging. Han beskylder ordføreren for å tenke mer på sitt forhold til utbygger enn innbyggerne.
- Dere sier bare ja og amen til Statkraft, sier han til ordfører Njåstad.
- I kommuneplanen står det at dette skal være en god plass å bo, fortsetter Halstensen, og mener et vindkraftanlegg strider mot dette.
- Et vindkraftverk ødelegger ikke kommunen. Folk på Austevoll er robuste og vant til å tilpasse seg. De lar seg ikke knekke av vindmøller på Selbjørn, parerer ordføreren.
Halstensen blir provosert over Njåstads uttalelser.
- Dette er en alvorlig sak på Selbjørn. Folk vurderer nå om de skal bo her eller flytte. Det er ikke akseptabelt at vi må leve med redusert livskvalitet. Dere selger øya vår for halvannen million i eiendomsskatt i året, sier Halstensen.
Plasskrevende
Vindkraftlegget som planlegges på Selbjørn er ikke blant de største det er søkt konsesjon for. Det er planlagt 8-20 vindmøller med en effekt på 2-5 MW hver. De største kan strekke seg hele 150 meter over bakken, med rotordiameter på 125 meter. Til sammenligning er Oslo Plaza 117 meter høyt, og den høyeste toppen på Austevoll er circa 180 meter over havet. Vindparken vil kunne produsere 110 GWh årlig, noe som tilsvarer forbruket i 5.000 boliger. I tillegg trengs nye kraftlinjer.
Anlegget vil produsere hele 40 prosent av målet for vindkraftutbyggingen i Hordaland, vedtatt i fylkesdelplan for vindkraft fra 2000. Målet er på 300 GWh innen 2010.
I forkant med vindkraftplan
Hordaland fylkeskommune laget allerede for fire og et halvt år siden en egen vindkraftplan.
- Vi ønsket å være litt i forkant og ville lage en oversikt over hva vindkraftutbygging innebærer, både fordeler og ulemper, sier spesialrådgiver Anne-Gro Ullaland i fylkeskommunen.
Foreløpig er det ikke bygget vindkraftverk langs Hordaland-kysten, men flere er under planlegging.
Fylkeskommunen er i utgangspunktet positiv til vindmøller på Selbjørn, så lenge det blir tatt hensyn til kulturminner, og at det settes av en buffersone mot naturreservatet på øya.
- Austevoll har hatt en ryddig planprosess. Kommunen tok inn areal til vindkraft i kommuneplanen, i motsetning til en del andre kommuner, påpeker Ullaland.
- Hordaland er et kraftfylke. Det skal være mulig å la vindkraft bli etablert som en del av energispektret i fylket, men selvfølgelig godtar vi ikke hva som helst, sier hun.
Høringsfristen for et vindkraftverk på Austevoll gikk ut før jul. Nå skal Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) se om utredningene de har krevd fra utbyggeren er tilfredsstillende. Det blir også en ny befaring på Selbjørn i løpet av våren, før endelig beslutning blir tatt.