Vi vil innføre nødvendige endringer for bedre integrering

Målet med den nye integreringsstønaden er at flere flyktninger skal raskere i arbeid. For å få til det må vi også erkjenne at dagens system er blitt for komplisert – både for den enkelte og for kommunene.

Kommunal Rapport advarer mot at innstramminger i støtteordningene til flyktninger kan føre til fattigdom og gjøre kommunene mindre villige til å bosette flyktninger.

Det er en viktig diskusjon. Samtidig må vi erkjenne at dagens system ikke fungerer godt nok.

I dag må mange forholde seg til tre ulike ytelser: introduksjonsstønad, bostøtte og sosialhjelp.

Det innebærer omfattende saksbehandling, individuelle vurderinger og betydelig bruk av ressurser i Nav og i kommunene.

Vi vet at særlig sosialhjelp krever mye administrativ oppfølging. En samlet stønad med faste satser vil gjøre ordningen enklere, mer forutsigbar og mindre ressurskrevende å forvalte.

Samtidig må det lønne seg å jobbe. I enkelte tilfeller kan dagens kombinasjon av ytelser gi høyere samlet inntekt enn det man kan forvente i ordinært arbeid.

Høye boutgifter er en viktig del av dette bildet. Noen blir bosatt i boliger som verken kan betjenes med introduksjonsstønad eller med en realistisk arbeidsinntekt. De blir derfor avhengige av bostøtte og sosialhjelp. Det er ikke bærekraftig – verken for den enkelte eller for kommunen.

Les også

Hvilke problemer skal den nye integreringsstønaden løse?

Med integreringsstønaden samler vi ordningene og innfører i praksis et tak på boutgifter. Flyktninger vil de første fem årene ikke ha rett til ordinær bostøtte, men i enkelte kommuner med særlig høyt leienivå vil det kunne gis et begrenset botillegg.

Det betyr at bosettingen i større grad må skje i boliger som flyktningene kan ha råd til å bli boende i over tid – også når den enkelte går over i arbeid.

Dette vil kunne påvirke hvordan vi bosetter framover. Noen kommuner med høye boligpriser kan komme til å bosette færre, mens andre kan få en viktigere rolle.

Det trenger ikke være negativt. Tvert imot kan det bidra til mer bærekraftig bosetting, bedre sammenheng mellom bolig og arbeidsmuligheter og mindre risiko for at mennesker blir boende i boliger de ikke har råd til.

Integrering handler ikke bare om ytelser, men om kvalifisering, språk og reelle jobbmuligheter. Vi skal stille krav, men vi skal også stille opp.

Å få flere i arbeid er det viktigste tiltaket mot fattigdom – og den viktigste forutsetningen for vellykket integrering.

En enklere ordning, tydeligere arbeidsinsentiver og mer bærekraftig bosetting er ikke en svekkelse av integreringspolitikken. Det er en nødvendig videreutvikling – også for kommunesektoren.