Vi må ruste oss mot organisert velferds­­kriminalitet

I mai 2025 pekte politiet på organisert kriminalitet som en «samfunnstruende» faktor i sin trusselvurdering. Vold og trusler er åpenbare utfordringer, men et annet alvorlig trekk er den systematiske misbruken av velferdsordninger.

Svenske Ekobrottsmyndigheten (Økokrim) beskriver hvordan organisert kriminalitet har endret seg over tid. Det er en økende integrasjon mellom økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet, hvor de to verdenene nå overlapper og samarbeider.

Eksemplene er mange. Det skjer en overgang fra lovbrudd i egne selskaper til å etablere selskaper for å utføre lovbrudd.

Man oppretter selskaper for å sikre seg kontrakter, for eksempel innenfor renholds- eller i byggebransjen, men hvor selskapet ikke gir ansatte lønns- og arbeidsvilkår de har krav på eller ikke følger miljøkrav.

Fordi det skjer under dekke av legitime aktører er det vanskeligere å spore og bekjempe kriminaliteten. Kriminelle utnytter utsatte enkeltmennesker og truer dem til å stå som søkere for ytelser, mens pengene havner hos bakmenn.

Erfaringene fra Sverige viser at kommunesektoren er sårbar. Organisert velferdskriminalitet omfatter misbruk av ytelser og bevilgninger, juks med tilskudd til foreninger og lag og tilbud på offentlige anskaffelser hvor regelverket ikke følges.

Alle kommunale ansvarsområder er utsatt for forsøk om velferdskriminalitet. Det er egentlig bare de kriminelles kreativitet som setter grenser.

Velferdssystemene tappes på denne måten for mange titalls milliarder svenske kroner. Tilliten til velferdssystemet som sådant risikerer å reduseres, ikke minst fordi utsatte grupper blir skadelidende når velferdssystemet får mindre ressurser.

Den systematiske velferdskriminaliteten er derfor en genuin trussel mot den nordiske velferdsmodellen.

I Norge er organisert velferdskriminalitet foreløpig ikke på radaren i samme grad som i Sverige.

En fersk rapport fra KS viser at kun 3 prosent av kommune- og fylkesdirektørene mener å ha vært utsatt for kriminalitet utført av kriminelle nettverk. Likevel identifiseres flere områder som potensielle mål for organisert kriminalitet.

I tillegg er offentlig sektor i Norge betydelig større enn i Sverige. Det ville være naivt å tro at organisert velferdskriminalitet ikke vil bli et problem også hos oss. Vi må lære av svenskene og ruste oss for å bekjempe en lignende utvikling.

Skal det skje, må vi håndtere flere viktige avveininger. På den ene siden ønsker vi å opprettholde et tillitsbasert system hvor innbyggerne føler seg trygge og respekterte. På den andre siden er økt kontroll nødvendig for å avdekke og forhindre kriminalitet.

Mange ansatte opplever at kontrollsystemer og «vaktbikkjefunksjoner» kommer i konflikt med deres grunnleggende forståelse av egen rolle. De jobber ikke i Nav, plan- og bygningsetaten eller på sykehjem for å utøve kontroll, men for å yte tjenester. Det er derfor viktig å finne en rimelig balanse mellom kontroll og tjenesteyting.

les også

– Må ruste oss mot velferds­­kriminalitet

En skremmende erfaring fra Sverige er omfanget av trusler og vold mot ansatte i førstelinjen. Hvordan skal kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere sikre et godt og trygt arbeidsmiljø for egne ansatte når organisert kriminalitet utøver både direkte og indirekte trusler og utilbørlig påvirkning?

Man kan også risikere at hele grupper blir mistenkeliggjort i jakten på de kriminelle. Det er en delikat balansegang mellom å skape økt bevissthet rundt både risiko for, og faktisk eksistens av, organisert kriminalitet, uten at dette blir mistenkeliggjøring av grupper (etniske, religiøse, sosioøkonomiske etc.).

Kommunesektorens etikkutvalg har som mandat å sette etiske problemstillinger på dagsordenen, for å skape bevissthet og bygge kunnskap.

Når et samlet utvalg nå har valgt å løfte utfordringen med organisert velferdskriminalitet er det fordi vi ser behovet for økt oppmerksomhet og kunnskap om en tematikk som lenge har gått under radaren i Norge.

Sammen med statlige aktører må vi i kommunesektoren gjøre vårt for å være best mulig godt rustet til å forebygge, avdekke – og ikke minst forhindre – at den organiserte velferdskriminaliteten som vi ser i vårt naboland, får innpass i norske kommuner og fylkeskommuner.