Uten kart og kompass – om skoleeiers styring når nødvendige data mangler

Med ny opplæringslov, vedtatt i 2023 og gjeldende fra 1. august 2024, er skoleeiers ansvar for å følge opp skolefravær tydeliggjort

Loven legger til grunn at skoleeier har et systemansvar som gjør det mulig å identifisere risiko og iverksette tiltak før barns rett til opplæring settes i fare.

Det reiser et grunnleggende spørsmål: På hvilket kunnskapsgrunnlag skjer denne styringen i praksis?

I Bærum kommune foreligger det ikke aggregerte data for problematisk og langvarig skolefravær. Grunnskoleadministrasjonen har opplyst at slike tall ikke er enkle å hente ut, og derfor ikke finnes samlet på kommunenivå.

Informasjonen finnes på den enkelte skole, men skoleeier har ikke en samlet oversikt. Spørsmålet er da ikke om data eksisterer, men hvorfor de ikke anses som nødvendige for styring.

Det samme gjelder gjennomføring. Kommunen kan ikke oppgi hvor mange elever som forlater grunnskolen uten fullført grunnskolepoeng. Disse tallene må hentes fra Statistisk sentralbyrå. Hva innebærer det for styringen, når skoleeier ikke kjenner utfallet av egen virksomhet?

Fravær og gjennomføring er ikke tilfeldige størrelser i skolen. De er grunnleggende indikatorer på risiko. Uten oversikt over omfang og utvikling er det vanskelig å se hvordan skoleeier kan vurdere om opplæringen er forsvarlig, om tiltak virker, eller om rettighetsbrudd er i ferd med å utvikle seg. Hvilke vurderinger gjøres da i stedet?

Når politisk ledelse samtidig kommuniserer at tjenestene fungerer, slik ordføreren i Bærum gjorde i et debattinnlegg i Budstikka i 2023, aktualiseres spørsmålet om hvilket kunnskapsgrunnlag vurderinger av tjenestens funksjon baseres på, i fravær av aggregerte styringsdata.

I kommunal styring er styringsdata en forutsetning for internkontroll. Kommuneloven pålegger kommunedirektøren ansvar for å sikre at virksomheten drives i samsvar med lov og regelverk. Internkontroll forutsetter tilgang til systematisk informasjon om virksomhetens risikoområder.

Hvordan vurderes lovetterlevelse når sentrale data ikke inngår i styringen?

Når styringsdata mangler, blir barn med høyt fravær usynlige i styringen. Risiko oppdages sent. Tiltak settes inn tilfeldig eller for sent. Først når konsekvensene blir tydelige – i form av manglende gjennomføring eller varig utenforskap – blir problemet synlig. På dette tidspunktet er handlingsrommet allerede betydelig redusert.

Det er derfor vanskelig å se hvordan skoleeier kan vurdere om opplæringen er forsvarlig når grunnleggende oversikt mangler. I andre deler av kommunal virksomhet ville fravær av sentrale styringsdata blitt betraktet som et alvorlig ledelsesproblem. Hvorfor vurderes det annerledes i skolen?

Spørsmålet er ikke om skolefravær er komplekst. Spørsmålet er hvilke forutsetninger skoleeier mener må være til stede for å kunne styre et område med høy risiko for rettighetsbrudd. Uten styringsdata er det vanskelig å se at disse forutsetningene er oppfylt.

Når styring løsriver seg fra kunnskap, blir den i beste fall basert på antakelser. I verste fall blir den et spørsmål om tillit. For barns rett til et trygt og godt læringsmiljø samt grunnlovfestede rett til opplæring er ingen av delene tilstrekkelig.