Når alarmen går: Fra krise til løsning i norsk eldreomsorg

Norge har den høyeste dekningen av sykepleiere per 1.000 innbyggere i hele EØS-området, ifølge Helsepersonellkommisjonen. Vi har også den høyeste andelen sysselsatte innen helse- og omsorgstjenester blant EØS-landene. Likevel ropes det varsku om mangel på helsepersonell både i kommunesektoren og på sykehusene.

Er problemet virkelig at vi har for lite helsepersonell, eller handler det om at vi ikke organiserer ressursene våre godt nok?

Allerede nå står mange kommuner i en krevende situasjon, både økonomisk og personellmessig. Med en aldrende befolkning vil presset bare øke. Mange kommuner vil framover ha behov for flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Kommunene ber regjeringen om ekstrabevilgninger, men kunne kommunene selv blitt utfordret til å gjøre mer for å redusere kostnadene sine?

Både måten sykehjem bygges og driftes på, kan effektiviseres betydelig. Norlandias erfaring, med både bygging og drift av sykehjem i Sverige og Finland, viser at norske sykehjem er langt større – uten at det gir bedre trivsel eller omsorg for beboerne.

Norlandia estimerer at norske sykehjem kan bygges rundt 30 prosent mer arealeffektivt enn i dag, uten å redusere størrelsen på beboerrom eller sosiale soner. Dette vil gi om lag 30 prosent lavere byggekostnader, vedlikeholds- og driftsutgifter, og dermed frigjøre midler til bedre omsorgstilbud eller flere sykehjemsplasser. Faktisk betyr dette at omtrent hvert fjerde sykehjem i praksis kan bygges «gratis».

Men besparelsene strekker seg langt utover kostnadskutt. Færre store korridorer og mer konsentrerte arealer vil gi en bedre hverdag for både ansatte og beboere. For ansatte vil det bety mindre slitasje og tid brukt på unødvendige skritt – og mer tid med beboerne.

For både pårørende, beboere og ansatte vil det skape en tettere og mer sosial atmosfære, hvor man vil se mer folk og mindre korridorer. Kanskje er tiden inne for å ta lærdom av våre naboland og vurdere hvordan vi kan bygge smartere også i Norge?

Men besparelsene stopper ikke ved byggene. Gjennom velferdsmiks og sunn konkurranse kan kommunene redusere kostnadene også i driften, uten at det går utover kvaliteten. Basert på Norlandias egne beregninger kan både sykehjemsdrift og hjemmetjenester gjøres 20–30 prosent rimeligere sammenlignet med landsgjennomsnittet – uten at det går utover kvaliteten eller vilkårene til de ansatte. Og da er det ikke tatt hensyn til de mange positive effektene på både kvalitet og kostnader som ytterligere kommer av at offentlige og private kan lære av hverandre.

Alle kommuner, og særlig de som trenger utvikling eller må spare penger, burde samarbeide mer med private aktører. For selv om kommunene har ansvaret, betyr det ikke at de må gjøre alt selv. De kan bruke spesialiserte underleverandører som tilfører kompetanse, effektivitet og nye løsninger.

Mange av løsningene finnes allerede. Kommunene må bare slippe innovasjonskreftene løs og gi rom for at løsningene som finnes, kan tas i bruk.

En effektivisering av ressursene kan gjøres gjennom tiltak som konkurranseutsetting, oppgaveforskyvning, velferdsteknologi og mer effektiv organisering av arbeidskraft. Flere som ikke er helsepersonell, eller som står utenfor arbeidslivet, kan brukes til å utføre oppgaver som i dag gjøres av helsepersonell, men som ikke krever helsefaglig kompetanse. Slik kan vi utnytte hver fagpersons kompetanse bedre.

Det krever imidlertid en vilje til å se på både bemanningskrav, turnuser, oppgaveorganiseringen og våge å gjøre endringer, noe alternativet med private tjenesteleverandører kan bidra svært effektivt til. Her må partene i arbeidslivet spille en viktig rolle. Samtidig bør krav til kvalitet, omsorg og tid med beboerne være like strenge, og gjerne strengere.

Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) er en aktør som ønsker kontakt med kommuner som er klare for å teste nye løsninger.

I samarbeid med LUP kan kommuner legge fram sine utfordringer, uten å detaljstyre på forhånd, og la markedet foreslå smarte løsninger. Dette ville gitt både billigere bygg, mer effektiv bemanning og organisering, bedre utnyttelse av teknologi som finnes, mer innovasjon og smartere løsninger.