Kunsten å bygge for flere friske år handler om å erkjenne at vi alle vil oppleve grader av helsetap i løpet av livet, skriver Kari Midtbø Kristiansen.

Kunsten å bygge for flere friske år handler om å erkjenne at vi alle vil oppleve grader av helsetap i løpet av livet, skriver Kari Midtbø Kristiansen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Kunsten å bygge for mange friske år

Vi blir flere eldre. Det er en gave, men det koster også mye, det vet kommunedirektørene. Løsningen kan oppsummeres slik: Flere friske år!

Nasjonalt senter for aldring og helse samler kunnskap og bygger kompetanse for å gi råd til kommunene. Det er behov for gode temaplaner, men i planarbeidet begynner en ny post å feste seg, nemlig «nye boformer».

Ta i bruk arealplanen for å skape flere friske år for innbyggerne!

Den vokser fram ut fra den erkjennelsen at vi kan bygge for fellesskap og aktivitet gjennom arealplanlegging og innbyggerinvolvering. Arbeidet rundt «kommune 3.0» åpner opp for nye perspektiver for hvordan vi alle kan ta del i å løse samfunnsflokene vi står overfor. Det er gapet mellom de som står utenfor og de som er innenfor arbeidslivet. Det er gapet mellom omsorgsbehovet og kommunens tjenestekapasitet, og det er gapet mellom en ideell aldring og helsetapet mange vil møte.

Den ideelle aldringen uttrykkes litt humoristisk som tøffelavstand fra hjem til apotek og butikk. Målet er at de fleste skal bo lengst mulig hjemme.

Vi får stadig mer kunnskap om hvordan helse og funksjon kan bevares best mulig gjennom gode folkehelsetiltak. Foreløpig ser det ut til at når antall leveår øker, øker både antall friske år og antall år med hjelpebehov. Det vil bli flere med demens og flere som bor alene. Risikoen for isolasjon og ensomhet øker.

Gapet mellom eldres helse, tjenestekapasitet og behov er en reell samfunnsfloke, og kan bare løses hvis vi klarer å tenke nytt.

De fleste av våre kommunepolitikere ser ganske klart at tyngdepunktet i befolkningspyramiden heller mot de eldre aldersgruppene. Lokkemidlene for å tiltrekke yngre og arbeidsføre er mange. Skattefordeler og gratis barnehagetilbud er kanskje ikke nok hvis det ikke er tilgang til gode og prisgunstige boliger for barnefamiliene. Og da er vi der vi begynte: ved arealplanene.

Derfor ønsker jeg i denne kronikken å komme med et eksempel på hvordan et boligprosjekt kan møte noen av de utfordringene vi står overfor. Prosjektet er under posten «nye boformer», og er innmeldt til arealplanen i min hjemkommune Asker med tittelen Gislehagen.

Jeg har kommet tett på dette prosjektet fordi jeg er engasjert som helsefaglig rådgiver av utbyggeren Oxer eiendom. Bare det å hente inn mitt fagfelt i en tidlig fase, er jo et tegn på at utbyggere tenker nytt for å komme kommunene i møte.

Kort fortalt består Gislehagen av en tomt der det er avsatt 25 dekar til et hage- og parkanlegg og 24 dekar til boliger. Området er i nær tilknytning til et av lokalsentrene i Asker, Vollen.

Vollen består for det meste av eneboliger og har hatt en svak boligutvikling de seneste årene. Gislehagen vil gi stedet ca. 150 leiligheter.

Det viktigste med prosjektet er likevel visjonen. Det handler om å bygge for flere friske år. Det skal skje gjennom lokalsamfunnsutvikling, folkehelse på tvers av generasjoner og helsehjelp og teknologi integrert i boligprosjektet.

I visjonen planlegges det for fellesskap og aktivitet. Dette kan skape god folkehelse. I dialog med lokalsamfunnsutvalget for Vollen vil hage- og parkanlegget skape et møtested for alle i nærmiljøet. Skolehager og dyrkingsparseller vil være en ytre impuls som reduserer ensomhet og skaper nye sosiale bånd.

Boligene i seg selv skal være et sosialt miljø med fellesrom og naturlige møteplasser, og alle aldersgrupper og familiesituasjoner skal finne bolig i Gislehagen. For å få fart i denne visjonen inkluderer det en koordinator som tar initiativ til og organiserer aktiviteter, og bidrar til det ekstra puffet inn i et aktivt liv.

Kunsten å bygge for flere friske år handler om å erkjenne at vi alle vil oppleve grader av helsetap i løpet av livet. Det at det også ligger stedlige helsetjenester på tegnebordet, inspirerer meg som helsefaglig rådgiver. Ved å integrere dagaktivitetstilbud og en egen enhet for heldøgns omsorg, kan også personer med demens ha et godt liv nært hjemmet, nært pårørende og i kjente omgivelser. 

Det kan stimulere til mestring og opprettholdelse av funksjoner over lengre tid, til tross for alvorlig sykdom.

Min oppfordring til kommunene er derfor kort og godt: Ta i bruk arealplanen for å skape flere friske år for innbyggerne! Og til utbyggerne: Gi flere fag tilgang til arkitektens tegnebord! Samfunnsflokene løser vi i fellesskap.