Helseminister Bent Høie (H) understreker kommunenes ansvar i smittevernberedskapen.

Helseminister Bent Høie (H) understreker kommunenes ansvar i smittevernberedskapen. 

Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Korona setter kommunene på prøve

Nasjonal spesialkunnskap tett koblet til kommunal lokalkunnskap er den beste løsningen på koronakrisen.

Norge har hatt suksess med at kommunene tilbyr velferdstjenester etter lokale behov, innenfor nasjonale juridiske og økonomiske rammer. Et visst lokalt handlingsrom har vist seg å gi effektive og gode tjenester. Tilbudet skal være likeverdig over hele landet, men ikke nødvendigvis nøyaktig likt.

Ikke alle kommuner har så langt bestått prøven

Denne modellen settes på prøve når krisesituasjoner oppstår, som korona-epidemien. Noen, denne gang særlig Frp-leder Siv Jensen, reagerer instinktivt på den minste forskjell i kommunenes håndtering og krever sterkere nasjonal styring.

Men i hvert fall i denne tidlige fasen av epidemien er utfordringene svært forskjellige rundt om i landet. Da kan løsningene også være litt forskjellige, men de må alltid være forsvarlige.

Det kan være forsvarlig å avlyse arrangementer med både 500, 1.000 og 10.000 deltakere – eller ikke å avlyse arrangementer i det hele tatt. Det avhenger av om det er noen smittefare i kommunen og hvor stor den er. Tiltak skal stå i forhold til situasjonen lokalt.

Helseminister Bent Høie (H) trakk opp ansvarsområdene for nasjonale og lokale myndigheter i sin redegjørelse i Stortinget tirsdag.

Kommunene er lokale smittevernmyndigheter og har ansvaret for å utarbeide en smittevernplan. Koronaviruset er nå definert som en «alvorlig allmenfarlig smittsom sykdom», og det gir nasjonale og lokale myndigheter utvidet myndighet – blant annet til å begrense innbyggernes bevegelser, stanse store arrangementer og stenge barnehager og skoler. Kommunene har ansvaret for å vurdere situasjonen lokalt og å sette inn smitteverntiltak for å begrense spredningen. Kommunelegen har ansvaret for å vurdere tiltakene medisinskfaglig. Folkehelseinstituttet gir råd og jobber tett sammen med kommunene om dette.

Ikke alle kommuner har så langt bestått prøven. Helsedirektoratet ga i slutten av januar Fylkesmennene i oppdrag å sjekke kommunenes smittevernplaner. De fant mangler ved planene i mellom én og sju kommuner per fylke – altså mellom 10 og 70. Flere hadde ikke samordnet beredskapen med nærmeste sykehus. Fylkesmennene har sammen med Helsedirektoratet fulgt opp kommunene med for dårlige planer, slik at planer nå er på plass i de fleste kommuner, ifølge Høies redegjørelse.

Når vi rammes av en epidemi vi ikke kjenner rekkevidden av, og som utvikler seg hele tiden, er det vanskelig å balansere tiltakene. For strenge tiltak for tidlig vil ikke bli forstått av folk, og det kan redusere respekten for strenge tiltak når de blir nødvendig.

Kriseforståelsen i Holmenkollen sist helg var ikke særlig stor, men allerede kommende helg vil alvoret ha sunket inn hos flere. I hardt rammede Italia er gatene nesten folketomme.

Hittil har tiltak i Norge vært rettet mot å hindre smitte i å spre seg fra personer som har vært i risikoområder i utlandet. I går gikk vi inn i en ny fase. Da opplyste Folkehelseinstituttet i sin daglige oppdatering at det første tilfellet som ikke kan spores til utlandet er registrert. Smitten har begynt å spre seg lokalt i Norge.

Jo mer alvorlig situasjonen blir, jo mer nødvendig blir det med tydelig nasjonal styring. I Italia beskriver myndighetene situasjonen som en «krig». Forhåpentlig blir ikke situasjonen like alvorlig i Norge, men behovet for å gå i takt for å sikre raske og effektive tiltak øker.

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet gikk tirsdag kveld ut med nye og strengere nasjonale råd for å begrense spredningen av koronasmitte. Høie varslet dette i sin redegjørelse. Innstrammingen må dels ses som et svar på kritikken fra helsepersonell og opposisjonspolitikere om for svak og for treg reaksjon fra regjeringen.

Nasjonale helsemyndigheter anbefaler nå å avlyse eller utsette alle arrangementer med over 500 deltakere, og å stenge kantiner og forsamlingslokaler med plass til flere enn 500 personer. De ber kommunene vurdere risikoen ved arrangementer med mer enn 100 deltakere.

Arbeidsgivere anbefales å innføre hjemmekontor og å be noen ansatte komme senere på jobb, slik at det blir mindre trengsel på kollektivtransport.

Flere skoler, hvor elever eller lærere er i karantene, er stengt. Men Høie var i går klar på at terskelen skal være høy for å stenge skoler eller barnehager helt. Kommuneoverlegen må vurdere det som helt nødvendig. Omfattende stenging av skoler og barnehager vil få store samfunnsmessige konsekvenser. Da må mange foreldre også være hjemme, i stedet for å jobbe – blant annet i helsetjenesten.

Nær 300 personer i Norge er nå smittet av koronavisruset. Helsemyndighetene planlegger for et scenario der 22.000 kan bli innlagt på sykehus i løpet av det kommende året. 

Kommunene får et stort ansvar for å gi helsetjenester til de som blir syke men ikke trenger sykehusbehandling. Ikke minst blir det viktig å følge opp gamle på sykehjem og som får hjemmetjenester, som er særlig sårbare for koronaviruset. Dette blir den store prøven for kommunene.