Kan samskaping hindre kommunekollaps?

Samskaping har blitt satt på den politiske dagsordenen som en løsning på velferdsutfordringene kommunene står overfor.

Samskaping innebærer å trekke inn brukere, pårørende og frivilligheten på nye måter for å skape bedre og mer effektive tjenester.

I oktober 2024 oppnevnte regjeringen «Innovasjons- og samskapingsutvalget» som skal gi innspill til hvordan samskaping kan brukes i møte med framtidens ressursutfordringer.

Det foregår spennende initiativ, der samskaping står sentralt, i flere kommuner. Forskningsinstitusjoner som Telemarksforsking, Universitetet i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge følger opp flere av prosjektene.

Initiativene har foreløpig medført få dokumenterte endringer, og de skjer først og fremst på områder der forståelsen av hva som utgjør kommunenes kjerneoppgaver, ikke utfordres.

En lite endringsvillig offentlig sektor kjennetegnet av byråkrati og mål- og resultatstyring, skaper treghet.

Samskaping framstår som et normativt, positivt begrep i policydokumenter, men det er ofte uklart hva samskaping skal innebære i praksis.

Potensialet for demokrati og likeverdig samarbeid framheves, men samskaping kan også peke mot at ansvar for velferden føres tilbake til pårørende, frivillige og lokalsamfunnet.

I boka Alle skal med? Samskaping som svar på velferdsstatens utfordringer problematiserer vi inkludering av tjenestebrukere, pårørende og frivilligheten i samskaping.

Boka gir ikke kommunene løsningene, men viser til viktige poenger å vurdere rundt samskaping.

Et første spørsmål vi reiser er: I hvilken grad er det realistisk å forvente økt innsats fra pårørende i helse- og omsorgsarbeidet, og til hvilken pris?

Ifølge tall fra Helse- og omsorgsdepartementet utføres i dag ca. halvparten av hjelpen til syke og eldre av pårørende.

Kvinner bruker mer tid på familiære omsorgsoppgaver og opplever mer helseproblemer, stress, skam og dårlig samvittighet.

Økt pårørendeansvar har også konsekvenser for arbeidsdeltakelse.

Menon Economics har på oppdrag fra Pårørendealliansen regnet ut at Norge kan tape ca. 18.000 årsverk på arbeidsmarkedet på grunn av pårørendearbeid. Det er derfor viktig å avklare hvordan samskapingen med pårørende skal foregå.

For det andre: På hvilken måte kan frivilligheten bidra?

Frivillighetsforskningen dokumenterer at endrede sysselsettingsmønstre, opplevelse av økt tidspress, økende individualisering og endringer i den demografiske sammensetningen virker inn på befolkningens forutsetninger for og evne til å bidra med ideelt ubetalt arbeid.

Det foregår mye samarbeid mellom frivilligheten og kommunene, men det er utfordringer i samarbeidet. Manglende forpliktelser fra begge parter, uklare roller, manglende kommunikasjon og opplevelse av merarbeid for de ansatte i kommunene framstår som de viktigste hindringene.

les også

Frivillige organisasjoner kan ikke erstattes av det offentlige

Høstens debatt i Kommunal Rapport om de kommunale frivillighetssentralene som konkurrenter eller samarbeidspartnere med de frivillige organisasjonene, illustrerer poenget.

Dette er utfordringer som samskapingsinitiativene må håndtere.

For det tredje: Samskaping reiser viktige faglige og etiske problemstillinger for profesjonene på velferdsfeltet. De må manøvrere mellom å opprettholde et godt og rettferdig offentlig velferdstilbud, og samtidig være opptatt av å utvikle og koordinere løsninger sammen med tjenestemottakerne og andre aktører.

Til slutt må kommunene bruke ressurser på koordinering for at samskapingen skal være vellykket. Forskning viser at mange kommuner ikke finner ressurser til jobben som kreves for å organisere samarbeidet med brukergrupper, pårørende og frivillige organisasjoner.

Å arbeide på tvers av sektorer i virksomheter som er organisert etter vertikale strukturer, er vanskelig og krever omstilling.

Det er mer enn samskaping som må til for å hindre en kommunekollaps. Likevel mener vi at samskaping kan være en viktig brikke for å lykkes med nødvendig utvikling av tjenestene.

For å kunne utnytte potensialet for samskaping, må vi diskutere og ta stilling til innholdet i samskapingstenkningen. Vi må bruke den kunnskapen vi har, lære av foregangskommuner og sette i gang nye prosjekter.