Innsparing beskrives som realisme – betyr dårligere kvalitet i praksis

Elverum kommune står i en krevende økonomisk situasjon, og Agenda Kaupang har lagt fram en omfattende spareliste.

Samtidig går det mot en dobling av antallet personer med demens i kommunen fram mot 2050. Sparetiltakene som foreslås, er allikevel å senke ambisjonen i hjemmetjenesten. Dette er det de mest sårbare eldre som taper på.

Agenda Kaupang foreslår en mer effektiv hjemmetjeneste og innføring av digitalt tilsyn, felles nattjeneste og redusert dekningsgrad i botilbud med døgntjeneste, lavere forventninger til tjenesten og strengere tildeling.

Samtidig advarer konsulentene mot å kutte i ledelse.

Vi vet at antallet eldre øker, og at flere vil leve med demens i årene som kommer. Demenskartet fra Aldring og helse viser en nær dobling av personer med demens fram mot 2050 for Elverum kommune.

Mange brukere av hjemmetjenesten er også skrøpelige og har komplekse sammensatte behov.

Når det nå foreslås å redusere dekningsgraden i botilbud med døgnkontinuerlige tjenester, vil det i praksis bety færre sykehjemsplasser og færre avlastningsdøgn. Det vil medføre lenger ventetid, flere midlertidige løsninger og mer press på pårørende.

Terskelen for å få plass på sykehjem heves, samtidig som hjemmetjenesten skal «effektiviseres», og kriterier for tildeling av tjenester i hjemmet skal strammes inn.

Dette kan medføre en offentlig omsorgssvikt overfor sårbare eldre. Det finnes dokumentasjon på at funksjonssvikt allerede ikke fanges opp.

Statens undersøkelseskommisjon (UKOM) publiserte høsten 2024 en rapport som viser at hjemmetjenesten strever med å oppdage funksjonssvikt og tilpasse hjelpen til pasientens endrede behov.

Forskning viser også at tjenesten har en reaktiv tilnærming til sårbare eldre, noe som ofte ender i akuttinnleggelser.

Foreslåtte innsparinger vil forsterke dette mønsteret. I både forskning og UKOM-rapporten vises det til at det allerede er utfordringer i organiseringen av tjenesten. Blant annet er vedtakssystemet er lite tilpasset endringer i pasientens behov, og det er få fast ansatte og mange pleiere som skal følge opp den enkelte pasient.

Når kommunen nå vil spare ved å stramme inn tildelingen og senke standarden, flyttes terskelen for hjelp oppover. Man må være dårligere før man får hjelp og omsorg.

Imidlertid vil det som ser billig ut på kort sikt, bli dyrt senere gjennom flere akutte forverringer og institusjonsopphold.

Spareforslaget om å senke forventningene til hjemmetjenesten bygger på en idé om at brukerne ber om for mye.

Forskning viser imidlertid det motsatte. Eldre har ofte lave forventninger til kommunale tjenester, og mange ber ikke om hjelp, fordi de ikke vil være til bry.

Når forventningene senkes i en allerede reaktiv tjeneste, skyves ansvaret over på den enkelte bruker og deres pårørende. Terskelen for å be om hjelp øker – terskelen for å få hjelp heves.

Risikoen for omsorgssvikt øker når drift prioriteres foran individuelle behov. Dette vil vise seg ved økt forekomst av underernæring, feilmedisinering og fall, mangelfull oppfølging av kognitiv svikt, samt psykisk uhelse og sosial isolasjon som ikke fanges opp i tide.

Særlig utsatt er personer med demens, skrøpelige eldre, enslige uten pårørende og brukere med språk- eller kommunikasjonsutfordringer.

Helse- og omsorgstjenesten er underlagt nasjonalt lovverk. Tjenesten skal være forsvarlig og dekke behovet til den enkelte pasient. Disse rettighetene vil uthules i praksis når inngangen til hjelpen blir trangere og oppfølgingen mindre tilpasset den enkelte.

Dette er svært bekymringsfullt. Vi trenger å styrke eldreomsorgen, ikke redusere den.

Til politikerne: Når omsorg oversettes til effektivisering og regulering av forventninger, forsvinner mennesket. Vi risikerer da at det blir en aksept av offentlig omsorgssvikt overfor sårbare eldre.

Så før dere vedtar kutt:

• Les Ukoms rapport og forskningen, og ta læringspunktene inn i styringen.
• Snakk med ansatte, brukere og pårørende om hva kvalitet betyr i praksis.

Dere vil fort se at kvalitet handler om tid, forutsigbarhet og faglig skjønn. Ingenting av dette vokser fram når standarden bevisst senkes.

Dette er et verdivalg om å ta vare på sårbare eldre og de ansatte i hjemmetjenesten. Å spare ved å senke kvaliteten er å spare seg til fant!