Hytter og beitedyr: Arealkonflikter kan forebygges

To næringer, hytter og landbruk, slåss om de mest attraktive arealene i norsk utmark. På toppen kommer hyttefolkets ønske om rekreasjon og fritidsaktivitet.

Dette er negativt for alle involverte, også for kommunene. Planleggere kan imidlertid møte denne utfordringen, om de kjenner og bruker det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget.

Hytter stimulerer aktivitet og næringsliv i mange norske kommuner. Derfor ønskes hyttefolket ofte velkommen. Men landbruket skaper også økonomisk aktivitet i disse kommunene. Utfordringene oppstår når begge konkurrerer om de samme arealene.

Konflikter mellom hyttefolk og landbruk dukker dessverre jevnlig opp i mediene. Ofte er utmarksbeite en konfliktkilde. Hytteeiere klager over beitedyr som invaderer tomten, blokkerer veien eller gjør fra seg på uteplassen. Beitenæringen frustreres av redusert tilgang til gode beiter grunnet hyttebygging, infrastruktur og folk.

Noen ganger, skjønt sjelden, kan møter mellom beitedyr og hyttefolk bli alvorlige, med skader på både mennesker og husdyr.

Utmarka har alltid vært en sentral del av landbruket, med mange bønder som fortsatt har husdyr der, noe som gir et viktig økonomisk bidrag. NIBIO har vist at det er store fôrressurser i norsk utmark, noe som tilsier at det er rom for flere beitedyr. Dette er også en regjeringsmålsetting. Hyttebygging, tilhørende infrastruktur og ferdsel i beiteområder skaper utfordringer for beitebrukerne.

Å bruke fôrressursene i utmarka har flere positive konsekvenser. Det begrenser behovet for import av fôr og gir husdyra «kortreist mat». Hyttefolket kan nyte godt av beitedyr som holder vegetasjonen nede, sikrer utsikten og tilrettelegger for fotturer og skiturer.

Beitedyr bidrar til å begrense oppslag av kratt og kjerr og kan vedlikeholde leveområder for arter som lett blir utkonkurrert når høyere planter kommer til.

Hytteetablering kan gi gårdbrukere tilleggsnæringer som snømåking, eiendomstilsyn, vedlevering og lokalmatsalg.

Forskere ved NINA har vist hvor store arealer som er satt av til fritidsboliger i gjeldende arealplaner etter plan- og bygningsloven, arealer som enda ikke er bygget ut. Resultatene viste at det planlagte arealet er 3,5 ganger større enn det arealet vi allerede bruker, noe som fikk stor oppmerksomhet. Selv om dette ikke nødvendigvis gir økt konflikt med landbruket i alle områder, indikerer det en sannsynlig vedvarende konflikt i fremtiden.

Konflikter mellom hyttefolk og landbruket er negativt for alle parter. Vi mener geografi er en nøkkel for at lokale planleggere skal lykkes med å unngå slike konflikter. Kommunen som styrer arealpolitikken lokalt, bør velge hvilken bruk som skal prioriteres hvor. Vi har nå sett nærmere på muligheter for hvordan dette kan gjøres.

I en fersk studie fra NIBIO har vi undersøkt hvor hytter er i forhold til hvor de mest produktive og beste beiteområdene er i utmarka i Sør-Norge. Vi analyserte beliggenheten til cirka 100.000 hytter innenfor et område på cirka 145.000 kvadratkilometer. I dette samme landskapet slipper ulike beitelag hver sommer mer enn 2 millioner dyr (sau, storfe og geit) på beite.

Våre resultater viser hvordan hytter og hyttefelt ofte er plassert i områder der beitekvaliteten er veldig god. Vi mener dette synliggjør at kunnskap om beiteressursene i utmark i for liten grad har vært vurdert når arealbruk i utmark planlegges.

Informasjonen om beitekvalitet er i stor grad tilgjengelig allerede, eller kan enkelt fremstilles slik vi har gjort i vår studie. Ved å bruke denne kunnskapen sammen med planlagte hytter og hyttefelt kan antakelig mange fremtidige konflikter unngås. Dette vil være til nytte for alle parter – landbruket, hyttefolket og kommunene.

Man kan også spørre seg om dette bare er et kommunalt anliggende. Vi har sett denne arealkonflikten i store deler av fjellområdene i Sør-Norge. Matproduksjon og selvforsyningsgrad er et nasjonalt anliggende. Det er derfor kanskje nødvendig å se på dette som en nasjonal problemstilling?