Forsvarets ansatte er ikke «mørketall»

Forsvaret og forsvarskommunene har fått oppmerksomhet i mediene den siste tiden. Artikkelen «Mørketallene i nord» i Kommunal Rapport og Forsvarets forum er et viktig eksempel på dette.

Et slikt søkelys er vi i Forsvaret positive til. Det er både bra og nødvendig å belyse hvordan forsvarsoppbyggingen påvirker lokalsamfunnene i nord.

Samtidig er det avgjørende at disse problemstillingene behandles med presisjon. Hvis ikke risikerer vi at oppmerksomheten rettes mot feil forhold, til feil tid – og med feil effekt.

Et sentralt budskap i artikkelen er at forsvarsansatte i for liten grad «bidrar til fellesskapet», fordi de ikke er folkeregistrert i kommunen der de tjenestegjør.

Det vises til en oversikt Forsvarets forum og Kommunal Rapport har fått tilgang til, som isolert sett kan fremstå som dokumentasjon på dette.

Selv om tallene i oversikten kan være riktige i snever forstand, er bruken av dem misvisende. De gir ikke grunnlag for de slutningene som trekkes, og bidrar i stedet til å mistenkeliggjøre ansatte som i realiteten følger gjeldende regelverk.

Det er derfor viktig å være tydelig på hva denne oversikten faktisk viser – og ikke viser.

Mangelen på oppløsning i tallmaterialet er betydelig, og feilkildene er mange. Personell som bor i nabokommuner, vil fremkomme som «utenfor» tjenestekommunen, uten at dette nyanseres.

Ansatte som bor i Målselv, Salangen eller Sørreisa, men jobber i Bardu, vil for eksempel inngå i statistikken for Bardu. Det samme gjelder dag- og ukependlere som pendler for egen regning.

I tillegg kommer alle som av gyldige årsaker ikke skal være folkeregistrert på tjenestestedet, for eksempel fordi de ikke bor i selvstendig bolig der.

Unntakene er så mange at tallene ikke kan brukes som bevis for at ansatte skulle vært folkeregistrert et annet sted enn der de er.

Tallene kan være riktige isolert sett, men de er brukt feil. De gir ikke grunnlag for å snakke om «mørketall», og de gir i alle fall ikke grunnlag for å stille spørsmål ved forsvarsansattes vilje til å bidra.

Når man presenterer konkrete tall i offentligheten, bør det gjøres med nødvendig presisjon.

les også

Forsvarssjefen: – Forsvaret går ikke inn og ser hvor folk bor hen

Forsvaret har over tid gjort, og fortsetter å gjøre, en grundig jobb med å informere ansatte om rettigheter og plikter knyttet til flytting og folkeregistrering. 

Forsvarsstaben er ikke kjent med forhold som tilsier at regelverket systematisk ikke etterleves. Derfor er det uheldig at nettopp dette gis så stor plass, også i artikkelens overskrift. Det kan føre til at de reelle og viktige utfordringene artikkelen ellers peker på, kommer i bakgrunnen.

Forsvaret er opptatt av å støtte forsvarskommunene, og arbeider målrettet for å stimulere til bosetting fremfor pendling.

Dette er ikke først og fremst et beredskapsspørsmål – Forsvaret leverer den beredskapen vi skal hver dag – men fordi varig bosetting er positivt både for lokalsamfunnene, familiene og Forsvaret som arbeidsgiver.

Derfor har Forsvaret over lang tid hatt økonomiske insentiver for å stimulere til flytting, særlig til Nord-Norge. Dette inkluderer dekning av flytteutgifter og månedlig flyttebonus, som er differensiert etter både familiestatus og landsdel.

For gifte eller samboende som flytter fra Sør-Norge til Nord-Norge, utgjør flyttebonusen 4.500 kroner per måned, mens enslige mottar 2.500 kroner per måned. Ordningene er nettopp utformet for å gjøre det mer attraktivt å flytte med familie, fremfor å pendle.

les også

Oppfordrer soldater til å melde flytting: – Norsk lov

Forsvarsstaben er nå i gang med å reforhandle kompensasjonsavtalen med partene i Forsvaret. Arbeidet er startet, og resultatet ventes i løpet av de kommende månedene. I lys av anbefalingene fra lønns- og insentivprosjektet vurderes det også å forsterke insentivene til flytting ytterligere.

Samtidig er det nødvendig med differensierte ordninger som også tar høyde for pendling, samt økt fleksibilitet for å være konkurransedyktig i et krevende arbeidsmarked.

I høst ble det også innført et nytt områdetillegg for tjeneste i Indre Troms og Finnmark, som gjelder både for ansatte som flytter og for dem som pendler.

Tillegget varierer etter lokasjon og utgjør mellom 15.000 og 33.000 kroner årlig. Dette kommer i tillegg til eksisterende flytteordninger.

Det er ikke økonomiske insentiver alene som avgjør om folk velger å flytte eller å bli. Skal vi lykkes med rekruttering og langsiktig kompetansebygging, må det også finnes gode boforhold, relevante jobber for medflyttere, utdanningstilbud og et sosialt miljø som gjør det attraktivt for familier å etablere seg. Dette er et ansvar som må løses i fellesskap.

Det er derfor positivt at kommunene som omtales i artikkelen, arbeider aktivt for å skape attraktive lokalsamfunn. Forsvaret og det sivile samfunnet er gjensidig avhengige av hverandre for å lykkes.

Skal personell- og kompetanseløftet i langtidsplanen lykkes, er det avgjørende at Forsvaret har rett kompetanse på rett sted. Det avgjøres ikke av folkeregistrert adresse alene.

Forsvaret er fullt ut opptatt av å støtte satsingen på forsvarskommunene, men en «mørketallsjakt» på folkeregistrering bidrar verken til bedre beredskap eller bedre lokalsamfunn. Presisjon, samarbeid og tillit til ansatte gjør derimot det.