Annonse
Forsvarsløftet
Oppfordrer soldater til å melde flytting: – Norsk lov
Ap-fraksjonen i utenriks- og forsvarskomiteen advarer mot en pekelek om hvem som skal ta regningen for forsvarsveksten, men setter døra på gløtt for «målrettede tiltak» for kommunene.
– Det viktigste for forsvarskommunene i budsjettforliket for 2026, er den kraftige styrkingen av kommunesektorens frie inntekter, kombinert med økt satsing på beredskap og infrastruktur, sier Trine Lise Sundnes (Ap).
Sundnes og Nils-Ole Foshaug (Ap) sitter i et julepyntet kontor på Stortinget. De har lest saken Mørketallene i nord, om de små kommunene som stålsetter seg for den enorme forsvarsveksten som skal skje de kommende årene.
Sundnes sier at kommunene fikk en realvekst i frie inntekter på rundt 15 milliarder i 2025. For 2026 legges det opp til ytterligere 4,2 millioner i vekst i frie inntekter.
– Det er midler som forsvarskommunene kan bruke til å styrke tjenester og kapasitet der forsvarssatsingen gir ekstra trykk, bolig, skole, barnehage, teknisk sektor og lokalberedskap.
– Disse milliardene i budsjettforliket, spres de på alle kommuner, eller er de øremerket til noen kommuner? Da tenker vi spesielt på om det er øremerket noe til forsvarskommunene.
– Nei, det er det ikke, skyter Nils-Ole Foshaug (Ap) inn.
Felles løsninger
Han setter problemstillingen i et større perspektiv. Det er en dramatisk sikkerhetspolitisk tid, det skjer et radikalt forsvarspolitisk taktskift i Norge, det er en stor omveltning som skal skje raskt.
Det meste av Forsvarets operative aktivitet er lagt til Distrikts-Norge. Både av strategiske og praktiske hensyn.
– Der er det mindre forhold, mindre staber, mindre alt. Når dette skal skje fort, gir det noen utfordringer.
Foshaug, som selv var ordfører i forsvarskommunen Målselv fra 2015 til 2019, legger vekt på at veksten er en mulighet for lokalt næringsliv, kommunene og Forsvaret til å finne gode løsninger sammen.
– Den andre utfordringen er om de har kapasitetene og ressursene som ventes og kreves. Den forståelsen mener jeg regjeringen har anerkjent. Vi har laget et pilotprosjekt på Finnmark- og Troms-kommunene for å sette av midlene til å møte utfordringen, for å kunne ta veksten, mulig folketallsvekst og å få flere til å flytte, sier han.
– Fryktelig enkelt
Forsvarets forum og Kommunal Rapport har bedt Forsvaret om tall på personer som jobber i Sør-Varanger, Porsanger, Bardu, Målselv, Ørland, Åmot og Elverum, men ikke har meldt flytting. Vi har bedt om at ansatte med pendlerstatus tas ut av statistikken.
Tallene viser at 2689 personer over 22 år ikke er registrert i kommunen de jobber i. Disse tallene inkluderer dagpendlere.
Ordførere tror at de går glipp av millioner i skatteinntekter på dem som burde vært registrert i kommunene.
– Jeg tenker det er fryktelig enkelt. Det er norsk lov som gjelder, og jeg håper at folk velger å forholde seg til norsk lov. Jeg tror ikke alle gjør det, sier Foshaug på Stortinget.
Han sier at Skatteetaten har myndighet til å sjekke om folk følger loven og eventuelt å tvangsflytte.
– Tvangsflytte er ikke noe annet enn at du får hjelp til å oppfylle norsk lov, selv om det høres ganske dramatisk ut, sier han, og legger til:
– Og jeg oppfordrer Forsvaret til å påse at deres soldater følger norsk lov.
32 grader
Foshaug legger vekt på at de vil legge til rette for at folk skal ønske å flytte til distriktene, men at da må forutsetningene være på plass. Folk må ha et sted å bo og det må være arbeid til medflyttere.
– Så må man være god på å synliggjøre at det er ganske flott å bo i Målselv når det er 32 grader på sommeren og 32 grader om vinteren, sier han.
Sundnes sier at med den vanvittige satsingen det er lagt opp til i langtidsplanen, øker også kommunenes evne til å håndtere både hverdagsøvelser og potensielle kriser. Derfor må kommunenes økonomi og kapasitet styrkes parallelt.
– Det mener vi budsjettet legger opp til, og vi kommer til å følge nøye med, fordi vi er dedikerte til at dette forsvarsløftet ikke bare skal virke, men oppfylles.
– Det kan bety å gi forsvarskommunene bedre rammevilkår, ikke som en nice-to-have-sak, men en forutsetning for at totalforsvaret skal fungere sånn som regjeringen har lagt opp til, legger hun til.
Advarer mot pekelek
– Ser dere det som et alternativ med en form for tilskuddsordning hvor staten eller statsforvalteren kommer inn med summer for å bidra til utvikling av tjenestene?
– Noe av dette er i en periode der alt skal bygges og gjøres samtidig, så kommer det en boom, sier Foshaug.
Det er ikke nødvendigvis varige behov, mener han.
I disse periodene må man finne de gode løsningene, om det er statsforvalter, Forsvaret, regjering, storting eller kommuner.
– Jeg tenker at på sikt må det vurderes mer målrettede ordninger for kommuner som får store direkte konsekvenser av forsvarsutbyggingen. Nettopp også fordi dette er et spørsmål om totalberedskap, sier Sundnes.
Hun understreker at det likevel først og fremst er i samarbeidet mellom sivil sektor, Forsvaret, kommuner og staten løsningene helst bør ligge.
– Det farlige i dette er, det er hvis disse utfordringene ender med en pekelek mellom ulike myndigheter. Det er skummelt, sier Foshaug (Ap).
Forsvarets midler er bevilget til å bygge langtidsplanen. Dersom den aktiviteten gjør at man må bygge noe annet for samfunnet, så må de sektorene være med inn og jobbe sammen.
– Man tar dette på høyeste alvor for å få alle til å fungere sammen i det tannhjulet som må til for at vi fortsatt skal leve i et fritt, demokratisk Norge og unngå krig.
