Forsvarskommuner kan få mer penger av staten, mener professor

– Disse utfordringene er åpenbart for store for kommunene å løse alene – de krever at alle involverte samarbeider, sier professor Signy Irene Vabo ved Universitetet i Oslo. 

Hun er en av Norges fremste akademikere på kommunesektoren, og har lest Forsvarets forum og Kommunal rapports sak om de små kommunene som nå stålsetter seg for den enorme forsvarsveksten som skal skje de to kommende årene.

– Åpenbart krevende

Forsvaret skal øke med 4500 vernepliktige og 4500 ansatte. Mange av dem skal tjenestegjøre i grisgrendte strøk.

– Det grunnleggende her, som også trekkes fram i artikkelen, er jo at vi som nasjon ønsker økt tilstedeværelse av Forsvaret i nord, sier Vabo. 

Hun anerkjenner at ordførerne i Porsanger, Bardu, Målselv og Ørland er innstilt på å bidra til å gi ansatte og vernepliktige som kommer et godt liv. 

– Det å få mange flere innbyggere på relativt kort tid er åpenbart krevende for de tre kommunene det her er snakk om – de er relativt små og har ikke veldig mange ansatte å spille på verken i planlegging eller tjenesteyting – og de synes alle å ha dårlig økonomi.

Hun sier at det må være mulig å finne løsninger dersom staten, kommunene og Forsvaret samarbeider. 

Samarbeid må prioriteres

Kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) har forståelse for at kommunene står i en utfordrende situasjon når Forsvaret skal øke sin aktivitet i kommunen betydelig, skriver han i en e-post. 

– Det er essensielt å utvikle lokalsamfunnene for å støtte opp under Forsvarets tilstedeværelse, og at Forsvaret bidrar til utvikling i lokalsamfunnene. Vi vil bidra til at det skapes sterke og attraktive lokalsamfunn som legger til rette for militær aktivitet, skriver Skjæran.

Vabo bruker renseanlegget i Øverbygd i Målselv kommune som eksempel. Anlegget skal bygges nytt som direkte konsekvens av forsvarsløftet.

At kommunen og Forsvarsbygg forhandler om fordelingen av etableringskostnadene på 200 millioner, mener hun er bra.

– Det er en god måte å tenke på. Bygda får oppgradert renseanlegget. Samtidig som det er så svære investeringer. Så det er positivt at de prøver å finne ut av om man kan samarbeide om anlegget, sier Vabo. 

Les også:

Mørketallene i nord

Samarbeidet krever likevel noe av alle.

– Det fordrer imidlertid at problematikken settes på dagsorden og prioriteres av alle involverte.

En mulig løsning

Professoren sier at det må finnes løsninger, dersom det er politisk vilje til det: 

– Det er for eksempel mulig å gi ekstra statlige tilskudd til disse kommunene, med den enkle begrunnelse at de forventes å ivareta oppgaver på vegne av fellesskapet som andre kommuner ikke behøver. 

Kommunene finansieres i hovedsak gjennom de frie inntektene, skatteinntekter og rammetilskudd.

Kommunalminister Bjørnar Skjæran opplyser om at det per i dag ikke er noen særskilte tilskudd for forsvarskommuner, eller andre kommuner som opplever større statlige eller private etableringer i sin kommune. 

– De frie inntektene, både rammetilskuddet og skatteinntektene, fordeles ut fra innbyggertall i kommunene, det vil si innbyggere som er registrert bosatt i kommunen, skriver kommunalministeren.

Han legger til at Statsforvalteren kan gi støtte til kommuner i forbindelse med forsvarsoppbygging.

Professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Lars-Erik Borge mener ekstra tilskudd kan by på utfordringer. 

Tilskudd kan skape problemer

– Hvis staten begynner å behandle forsvarskommunene spesielt, så kommer det andre typer kommuner til og krever spesialbehandling, sier professoren, og nevner at en slik ordning kunne vært testet i en prøveperiode. 

Vabo mener at det er mulig å innføre samme type tilskudd som staten gir de kommunene som jobber med integrering av innvandrere. De får mer penger enn kommuner som ikke gjør det. 

– Burde kommunene få mer hjelp fra statlig hold? 

– Ja, jeg mener at siden et forsvarsløft er en nasjonal oppgave, så bør nasjonale myndigheter engasjere seg også i hvordan kommunene best kan settes i stand til å løse den delen av oppgaven som faller på dem. Ikke gjennom pålegg og krav – og urealistiske forventninger, men gjennom støtte og samarbeid, sier Vabo.

Porsangerordfører Jo Inge Hesjevik (H) mener ekstra statlige tilskudd kan være en god løsning.

– Det er bra at noen ser på dette med faglige øyne, sier ordføreren og legger til at det er viktig at Kommunal- og distriktsdepartementet anerkjenner at de står i utfordringer med forsvarsveksten.

– Jeg ber ikke om løsninger som på problemer som staten ikke ser på som reelle utfordringer. Om de gjør det kan vi sette oss ned og diskutere hvordan man skal gripe fatt i dette, sier han.

Målselvordfører Martin Nymo (H) mener også at ekstra statlige tilskudd kunne vært en løsning for forsvarskommunene. 

– Vi ønsker ikke å syte om situasjonen vi står i, samtidig som vi kjenner på utfordringer med forsvarsveksten. Vi skal satse på oppbygging her, og da mener jeg at det er naturlig at vi får flere ressurser til investeringer som nytter for hele landet, avslutter Nymo.