FO støtter kompetansekrav i barnevernet

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for over 30.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Et av de største arbeidsfeltene for våre medlemmer er innen barnevernet.

Departementet har i sitt forslag til endringer i barnevernsloven foreslått å innføre krav om master for ansatte med utredningsoppgaver, vedtaksmyndighet og lederfunksjoner. Det foreslås i tillegg høyere krav til kompetanse i barnevernsinstitusjoner. FO støtter forslagene, men vil minne om at kompetanseheving ikke bare må handle om utdanningsnivå. For å sikre et reelt kompetanseløft oppfordrer FO departementet til å peke ut en tydeligere faglig retning.

• Les også:  KS sier nei til masterkrav i barnevernet

Kompetansebehovet i barnevernet tydeliggjøres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets egen kompetanseutredning fra 2018, i tillegg til flere rapporter og tilsyn som er lagt frem de siste årene. Blant annet la Barneombudet frem sin rapport «De tror vi er shitkids» tidligere i år hvor det ble anbefalt strengere krav til kompetanse for ansatte i barnevernet.

Statens helsetilsyn sin rapport «Det å reise vasker øynene» fra 2019 viser en gjennomgang av 106 barnevernssaker og Barnevoldsutvalget sin gjennomgang av saker hvor barn er utsatt for vold og overgrep ble presentert i NOU-en «Svikt og Svik» i 2017. Begge understreker viktigheten av faglige vurderinger, analytiske ferdigheter og en systematisk tilnærming til oppgavene som skal løses.

Det er på tide å anerkjenne kompleksiteten i barnevernets arbeid. Det kreves høy kompetanse for å løse komplekse oppgaver. Det trengs riktig kompetanse for å sikre kvalitet i arbeidet som utføres.

• Les også:Barnevernet trenger kompetanseløft

Ansatte i barnevernet har et stort ansvar og må fatte beslutninger som i stor grad baserer seg på skjønnsmessige vurderinger. Det er ofte motstridende hensyn som må vurderes før man fatter et vedtak eller setter inn tiltak. Dette krever helhetlig kunnskap om barns oppvekstvilkår, strukturelle forhold og forvaltningsmessig kompetanse. I tillegg er personlige ferdigheter avgjørende for å skape tillit og gode relasjoner. For å sikre høy kvalitet i barnevernet må det derfor stilles krav til hvem som kan jobbe der.

Det er ingen som stiller spørsmål om hvem som skal utføre medisinskfaglige oppgaver på et sykehus. Det er ingen som stiller spørsmål ved at skolen og barnehagen trenger gode pedagoger. Alle forstår behovet for kvalifisert personell innenfor tjenester alle trenger og kjenner. I barnevernet, som mange ikke kjenner, har det i lang tid vært vage krav til hvem som skal ivareta barna som trenger hjelp herfra.

At departementet nå foreslår å lovfeste kompetansekrav til ansatte i barnevernet er helt i tråd med det FO har etterlyst over flere år. Det kan ikke være opp til den enkelte kommune å avgjøre hvem som skal utføre så komplekse arbeidsoppgaver. NIFU-kartleggingen fra 2017 og Bufdirs egen kompetanseutredning viser at kompetansebehovet i barnevernet vanskelig kan dekkes innen en 3-årig grunnutdanning. Dette gjør det også naturlig å legge det foreslåtte kravet til masternivå.

Likevel savner FO en tydeliggjøring av hvilken kjernekompetanse et slikt krav skal bidra til. For å sikre kvalitet i tjenesten må det stilles krav til hvilke utdanningsgrupper som skal ivareta oppgavene, ikke bare utdanningsnivå. Barnevernspedagoger og sosionomer utgjør i dag 80 % av de ansatte i barnevernet. Dette er utdanningsgrupper med spisset kompetanse innen sosialt arbeid eller sosialpedagogikk med forvaltningsmessig juridisk metode, barnevernlov og kompliserte skjønnsvurderinger.

Departementet har som målsetting å heve den barnevernsfaglige og juridiske kompetansen blant ansatte i barnevernet. I henhold til fagplaner er det barnevernspedagoger og sosionomer som har utdannelse direkte rettet mot arbeid i barnevernet. Slik kompetansekravet er formulert åpnes det likevel opp for å ansette hvem som helst med riktig utdanningsnivå.

FO vil understreke at det krever en mer helhetlig innsats for å sikre kvalitetsutvikling i barnevernet. I tillegg til kompetansekrav er det nødvendig å styrke bemanningen og utvikle mer varierte og gode hjelpetiltak. I tråd med anbefalinger fra mange rapporter har FO, i likhet med flere andre aktører, påpekt behovet for øremerkede midler og veiledende bemanningsnorm.

Noen vil argumentere for at kompetansekrav begrenser lokalt handlingsrom og at dette heller bør formuleres som anbefalinger. Mange av våre medlemmer får i dag ikke uttelling for videreutdanning eller master fordi det ikke stilles krav til dette i stillingsutlysninger. En anbefaling til kommunene vil derfor ikke være forpliktende nok. FO er positive til en innføringsfase frem mot 2031. Dette gir både kommunene og regjeringen tid til nødvendig planlegging og omstilling.

For at en allerede presset kommuneøkonomi ikke skal bli skadelidende må regjeringen ta større økonomisk ansvar for barnevernet. Dette er avgjørende for at kompetansekravet skal bidra til en faktisk kvalitetsutvikling, og ikke en belastning for kommunene.