For at barnevernet skal kunne gi barn og familier god hjelp, er det nødvendig med tydelige krav til kompetanse, mener statsråd Ida Lindtveit Røse.

For at barnevernet skal kunne gi barn og familier god hjelp, er det nødvendig med tydelige krav til kompetanse, mener statsråd Ida Lindtveit Røse.

Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / SCANPIX
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Barnevernet trenger kompetanseløft

Flere med masterutdanning er viktig for få på plass fagmiljøer med høy juridisk kompetanse og sterke analytiske og praktiske ferdigheter.

Barnevernet utfører en svært viktig oppgave på vegne av samfunnet, nemlig å sikre at barn og familier om trenger det hjelp i en sårbar situasjon. Det er derfor helt avgjørende at de vurderingene, og avgjørelsene de tar er riktige og til barnas beste.

Det er veldig gledelig at så mange av høringssvarene er positive til innføringen av kompetansekrav.

Regjeringen har satt i gang et historisk kompetanseløft i det kommunale barnevernet. Jobben de ansatte gjør er rett og slett så viktig, og konsekvensene ved feilvurderinger så store at det er nødvendig å stille tydelige krav til kompetansen.

Jeg er kjent med at KS er uenige i at det skal stilles slike krav til kommunene, fordi det reduserer handlingsrommet til å foreta lokale vurderinger og prioriteringer. Jeg opplever likevel at vi er enige om at vi trenger å heve kompetansen i barnevernet.

Flere med masterutdanning er viktig for få på plass fagmiljøer med høy juridisk kompetanse og sterke analytiske og praktiske ferdigheter. Dette skal man kunne forvente uansett hvor i Norge man bor.

I dag er det svært få av de ansatte i barnevernet som har mastergrad, og det er store kvalitetsforskjeller mellom kommunene. Derfor er det avgjørende å lovfeste kravet om mastergrad – slik at kompetansen økes over hele landet, uavhengig av lokale forhold. Hensynet til barna og familiene må komme først.

I vårt forslag til lovkrav har vi samtidig lagt stor vekt på fleksibilitet. Vi legger opp til en lang innføringsperiode frem mot 2031, slik at kommunene får god tid til å tilpasse seg de nye kravene.

Vi åpner dessuten for at flere typer utdanninger kan være relevante, for at kommunene skal få handlingsrom til å vurdere den konkrete sammensetningen av kompetanse i sine tjenester.

Det er viktig for oss at vi har med oss både de ansatte i tjenestene, kommunene og utdanningsstedene før vi gjennomfører en så stor endring. Derfor er det også veldig gledelig å se at så mange av høringssvarene er positive til innføringen av kompetansekrav.