Enebolig med utleiedel er god kommuneøkonomi

Enebolig med utleiedel er en løsning som både gir familier trygghet, styrker kommuneøkonomien og reduserer samfunnets kostnader. Den gir familien ekstra inntekt, banken lavere risiko og kommunen en ny bolig i markedet.

Samfunnet sparer fordi færre havner i midlertidige og dyre løsninger. Det er en klassisk triple-win-effekt – gevinst for individ, kommune og fellesskap samtidig.

Da Husbanken ble opprettet i 1946, finansierte den på få år nær 70 prosent av all nybygging i Norge (Husbankens historikk).

Mange av boligene var småhus eller tomannsboliger med planløsninger for hybel eller utleiedel. Resultatet ble nabolag der familier fikk økonomisk trygghet, samtidig som kapasiteten i leiemarkedet økte.

Den modellen fungerte da og kan fungere nå. Med startlån og oppgraderingslån kan vi løfte eksisterende boliger til dagens standard (TEK17) og skape hjem med plass til utleie. Det gir bedre energieffektivitet, lavere klimaavtrykk og økt sosial mobilitet i ett grep.

Startlån er ment å gi «varige og stabile boliger». Likevel får mange så lave rammer at løsningene blir uholdbare. En aleneforsørger kan bli tvunget til å kjøpe en toroms og la barnet sove på sofaen – vi reproduserer barnefattigdom i stedet for å forebygge.

Når barnet fyller 18 år og inntekten reduseres, presses familien tilbake i leiemarkedet, ofte med like høye eller høyere boutgifter enn før.

Trangboddhet, utrygghet og flyttekaos rammer barna hardest. Ungdom i 18–20-årsalderen trenger stabile rammer, ikke økonomisk stress.

Dette er fakta vi ikke kan overse:

• Nesten 100.000 barn i Norge lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt (SSB, 2021–2023).
• Flere fylker, særlig på Østlandet og Sørlandet, ligger betydelig over landsgjennomsnittet (SSB).
• Forskning viser at barn som vokser opp i ressursrike miljøer, tjener mer som voksne og får bedre helse og utdanning (NOVA, 2022).

Kort sagt: Boforhold former fremtiden.

Markedet er ofte mer fleksibelt enn kommunen. Banker regner inn leieinntekter. OBOS tilbyr modeller som Bostart og Deleie. Kommunene strammer derimot praksisen i startlånsordningen, slik at ordningen mister sin hensikt.

Flere land med lavere BNP enn Norge subsidierer renten for barnefamilier. I Polen fikk førstegangskjøpere fast 2 prosent rente i 2023–2024 (Polens nasjonalbank).

I Tyskland får familier lavere fastrenter via KfW, ofte koblet til energieffektiv oppgradering. Husbanken hadde tidligere subsidiert rente; i dag har vi ikke det.

Derfor er satsing på enebolig med utleiedel ekstra viktig nå. Det er ikke luksus – det er velferdsplanlegging.