Kommunene bør ha handlingsrom til å velge hvordan de organiserer sine helse- og omsorgstjenester, slik loven gir i dag, mener Kommunal Rapport.

Kommunene bør ha handlingsrom til å velge hvordan de organiserer sine helse- og omsorgstjenester, slik loven gir i dag, mener Kommunal Rapport.

Illustrasjonsfoto: Dag Jenssen / Samfoto
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Fritt brukervalg bør ikke lovfestes

Regjeringens godkjenningsmodell for fritt brukervalg av helse- og omsorgstjenester bør ikke lovfestes. Det vil begrense den lokale handlefriheten, øke byråkratiet og i verste fall gi dyrere og dårligere tjenester.

I Granavolden-plattformen ble regjeringspartiene enige om å utrede en ordning for fritt brukervalg etter modell fra Sverige. Nå har regjeringens forslag vært på høring. Reaksjonene fra KS og kommunene er i hovedsak kritiske.

Kommunene bør ha handlingsrom til å velge hvordan de organiserer sine tjenester.

Modellen skal være en juridisk ramme som gjør det lettere for kommuner å innføre fritt brukervalg. Leverandører som oppfyller visse minstekrav, skal bli godkjent og få rett til å tilby tjenester i kommunen.

Å lovfeste én godkjenningsmodell er i seg selv en begrensing på hvordan kommunene skal løse sine helse- og omsorgsoppgaver. Forslaget begrenser spesifikt kommunenes handlingsrom ved å pålegge dem å ha et eget tilbud som ett av valgalternativene. I helse- og omsorgstjenesteloven står kommunene fritt til å velge hvordan de vil organisere tjenestene: Eget tilbud, interkommunalt samarbeid, ideelle aktører eller private.

Regjeringens forslag innebærer at kommunene ikke kan sette noe tak på hvor mange leverandører de vil inngå avtale med. Det vil øke belastningen på administrasjonen og kan bli dyrt. Også for leverandørene blir driften uforutsigbar. Faren øker for at flere trekker seg ut eller går konkurs. For brukerne blir valgmulighetene uoversiktlige og tidkrevende.

Som KS påpeker i sin høringsuttalelse, er det ikke sikkert flest mulig leverandører gir best mulig brukervalg.

Evalueringen av den svenske ordningen med fritt brukervalg, som er regjeringens forbilde, er ikke særlig positiv. Også helse- og omsorgsminister Bent Høie må i høringsnotatet innrømme at det har vært «vanskelig å dokumentere endring i kvalitet for brukerne» av fritt brukervalg i Sverige.

Når kommunen må godkjenne alle leverandører som tilfredsstiller minstekravet, mister de muligheten til å ha en anbudskonkurranse hvor aktørene konkurrerer på pris og kvalitet. Konsekvensen kan bli dårligere og dyrere tjenester.

Kommunene bør ha handlingsrom til å velge hvordan de organiserer sine helse- og omsorgstjenester, slik loven gir i dag. En godkjenningsordning er én måte å gjøre det på. Erfaringene fra Sverige, og høringssvarene fra KS og kommuner som har prøvd fritt brukervalg, viser at det er en modell med store svakheter. De kommunene som ønsker det, står allerede fritt til å bruke den, men å lovfeste den som en «foretrukken modell», er det ingen grunn til.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.