Vil pusse opp badene for 4 milliarder

Landets rundt 1.000 svømmebassenger kan skilte med rundt 20 millioner besøk i året. Det gjør svømmehallene til en av landets viktigste rekreasjons-, mosjons- og velværeinstitusjoner. Bassenget er møteplass for foreldre med små barn, unge som vil leke og svømme, mosjonister og eldre mennesker. Landslaget for park-, idretts- og friluftsanlegg består hovedsakelig av kommunale ledere for disse anleggene og er et faglig forum. Sammen med Norges Svømmeforbund går landslaget nå inn for et løft for badeanleggene.

- Vi mener svømmeanleggene inngår i en viktig del av infrastrukturen i kommunene, og håper KS sammen med oss kan front badeanleggenes sak ovenfor Stortinget, sier styremedlem David Koht-Norbye.

Svømmehallmilliarden må inn på statsbudsjettet for 2006, mener Koht-Norbye, og der bør den bli badeanleggene landet rundt er rehabilitert. Mange bad er små og for utslitte til å rehabiliteres. I stedet bør flere kommuner gå sammen om å etablere tidsriktige anlegg som også kan brukes til svømmeopplæring for skoleelever, mener Koht-Norbye, som er leder for Østfoldbadet i Askim. Østfoldbadet er hovedsakelig kommunalt eid. Det holder åpent 84 timer i uka. Bare 17. mai og julaften er det stengt.

Kan ikke svømme

I en undersøkelse gjort av Svømmeforbundet og Redningsselskapet i fjor kom det fram at halvparten av 10-åringene ikke kunne svømme 200 meter. I Oslo gjaldt dette hele 80 prosent av 10-åringene. Så har også Oslo den dårligst utbygde offentlige bassengstrukturen i landet. I hovedstaden er det rundt 11.300 innbyggere per badeanlegg, mot for eksempel 660 i Finnmark.

Internasjonalt regner man med at et badeanlegg har 20 års levetid. Her til lands sier Kulturdepartementet at 40 år kan regnes som levetid på et anlegg, med rehabilitering rundt 20 år. Anlegg som er under 20 år får ikke statlig støtte til rehabilitering.

De fleste anlegg i Norge ble bygget mellom 1960 og 1980. I denne 20-årsperioden fikk vi 750 anlegg, og mange av dem begynner å bli dårlige. Der det har vært fortløpende vedlikehold og reparasjoner, går det greit. Men i mange kommuner er det spart på vedlikehold og etterslepet er blitt stort.

Tøyenbadet i Oslo er et slikt eksempel. En gang var det Norges største og flotteste bad, med 50 meters basseng. Nå er utebassengene stengt, og løvetannen gror opp gjennom sprekkene i bunnen. Vedlikeholdsbehovet for hele anlegget er anslått til 70 millioner, og forsøk på salg til private har vært mislykket. Bystyret har nå vedtatt en opprustningsplan.

Varmere vann

Moderne badeanlegg skal brukes til mer enn svømmeopplæring. Folk krever varmere vann og luft, større plass og flere tilbud. Akustikken må dempes, og det må se bra ut.

Det gis tilskudd fra Kulturdepartementet til bygging og rehabilitering av basseng. Mellom 10 og 15 prosent blir dekket av spillemidlene. Foruten tilskudd til basseng, gis det også penger til bølgemaskiner, sikkerhetsutstyr, hev- og senkbare bunner og stupeanlegg. Tilskudd til sosiale rom i tilknytning til bassenget gis også, slik at badet blir et sosialt treffsted.


Bassengfakta:

• Antall svømmebassenger i Norge: 1.055
• Antall nedlagte bassenger: 39
• Antall svømmebassenger over 25 meter: 256
• 80 prosent av bassengene er eid av kommuner og fylkeskommuner.
• Antall som er rehabilitert de siste 20 årene: 260
• Nordland har flest bassenger, 114
• Aust-Agder færrest bassenger, 23
• Oslo har 44 bassenger, hvorav 11 er åpne for betalende publikum
• Snittpris: 18 kroner for barn og 32 kroner for voksne. 6 prosent er gratis
• De fleste svømmeanlegg går med underskudd og er sponset av eieren

Kilde: Kultur- og idrettsdepartementet, tall fra 2002