Christine Storm Munch samlet og skrev ned oppskrifter i en kokebok. Tilgjengeliggjøring av denne og andre kokebøker fra samme tidsperiode kan bidra til ny metode for transkribering, ny næringsutvikling, forskning og dels til utvikling av nye innovative formidlingsstrategier, mener fylkesarkivet i Innlandet.
Foto: Audbjørn Rønning/MaihaugenKunstig intelligens skal avsløre 1700-tallets kokekunst
Seks håndskrevne kokebøker fra 1700- og 1800-tallet skal nå gjøres tilgjengelig for alle. For å skjønne den sirlige håndskriften, tar man i bruk kunstig intelligens.
Det er Innlandet fylkesarkiv, selskapet Tidvis og Museet Maihaugen som nå vil i gang med å «revitalisere vår kulinariske kulturarv», slik fylkesarkivet beskriver det. Det har de tenkt å gjøre ved å klargjøre, digitalisere, transkribere, tilrettelegge, tilgjengeliggjøre og formidle innholdet i seks norske kokebøker fra 1700- og 1800-tallet.
Ny teknologi
Arkivverket bidrar med økonomisk støtte til prosjektet, og i søknaden om støtte skriver fylkesarkivet at håndskriften i bøkene er svært vanskelig å lese for et ikke trent øye i datidens håndskrift. Papiret i bøkene er svært skjørt, og det er ikke så mange som har sett på disse bøkene fram til nå.
Den vanlige og manuelle måten å transkribere ("skrive av") på er tidkrevende arbeid. Derfor ønsker fylkesarkivet å kombinere den klassiske måten å transkribere på med en digital løsning hvor et dataprogram forsøker å tolke og transkribere teksten datamaskinen leser.
Arne Brimi lot seg inspirere
Deler av materialet er allerede gjort tilgjengelig. Edvard Munchs oldemor prestefrue Christine Storm Munch (1746-1825) fra Vågå samlet og skrev ned oppskrifter. Boka som har endt opp i to deler befinner seg i statsarkivet på Hamar og på Maihaugen og vil inngå i prosjektet til fylkesarkivet.
Kokeboka på Hamar er delvis transkribert, og 84 av oppskriftene er brukt i boka Fru Christine Storm Munch og hennar kokebok. Boka er utgitt av Gubrandsdalsmusea i 2016 med Torveig Dahl som redaktør. Boka tar for seg både maten, livet, slekta og bygda til Christine Storm Munch. Der finner vi også et utvalg oppskrifter i transkribert form, og Arne Brimi har bidratt ved å lage sine varianter av noen av disse oppskriftene.
Transkriberingen som er gjort fra Munchs bok, skal nå danne utgangspunkt for å lære opp programmet Transkribus til å tolke gamle håndskrevne dokumenter. Transkribus kan altså kjenne igjen og transkribere tekst. Målet er slik sett todelt, både formidle selve innholdet i bøkene, men også å teste ut ny teknologi som kan effektivisere transkriberingen.
Blir prosjektet vellykket, vil vi i andre halvår neste år kunne bli kjent med kokkekunster fra Christiania, Arendal, Trondheim, Stavanger og som allerede nevnt, Vågå. Samlet representerer kokebøkene om lag 1.250 sider kulinarisk kulturarv.
Hva som så vil skje, vil tiden vise. Men her kan vi gi et lite innblikk i hva som kan gjøres, når man lar seg inspirere av fortidens matlagere:
Sitronterte
I Christine Storm Munchs kokebok er det flere oppskrifter på sitronterte. Her kan vi ta en liten titt på en av dem.
Citron Tærte
Dertil tages 24 Æg, som slaaes vel med et Pund fiint Sukker, naar det begynder at blive tykt helder man ¼ Pot Citron savt dertil og setter det til Ilden og rører til det begynder at puttre, og naar det da bliver ret tykt helder man det i det tilberedende fad med Butter Dey og Ovnen maa da strax være færdig -
NB. Paa Citron tærten kan sættes et lee om af Mandel Kranser. -
Og her har du Arne Brimi latt seg inspirere av Christine Storm Munch og laget denne varianten:
Sitronterte
Denne oppskrifta oppsummerer mykje, sitron i Vågå på 1780-talet! Ein nesten ubegrensa bruk av smør og anna godt!
6 eggeplommer
220g sukker
120 g sitronsaft av ferske sitroner
150 g rømme
4 pl. gelatin (oppbløytte)
1 stk. tertebotn
Ha eggeplommer, sukker og sitronsaft i ein kjele. Pisk blandinga medan ho blir varma til kokepunktet (fyrste boble...) Ta av varmen og sil med ein gong. Tilsett gelatin. Avkjøl blandinga i ca 5 min. Rør inn rømme. Fyll i ferdig steikt tertebotn i ei terteform på ca 25–28 cm. Avkjøl i kjøleskap ca 2–3 timar.
Prosjektet som Innlandet fylkesarkiv, Tidvis og Museet Maihaugen skal i gang med er altså støttet av Arkivverket. Arkivverkets utviklingsmidler skal bidra til å sikre og tilgjengeliggjøre samfunnets arkiver.
Tradisjonelt har mye av midlene gått til innsamling og tilgjengeliggjøring privatarkiv. Slik er det fortsatt, men i Arkivverket er de glade for å se at det også søkes om midler til prosjekter som bidrar til nytenkning og utvikling av sektoren.
– Vi sier ja takk til begge deler. Det er et stort etterslep på digitalisering av privatarkiv, og behovet for midler er stort. Samtidig er det klart at Arkivverket også er veldig opptatt av å støtte prosjekter som bidrar til utvikling innen digitaliseringen av arkivfeltet. Særlig gjelder dette innen arkivløsninger for offentlig forvaltning, sier riksarkivar Inga Bolstad.
Her kan du se alle prosjektene som har fått utviklingsmidler fra Arkivverket i år: