Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Vilkår for sosialhjelp virker

Mye tyder på at å sette vilkår for sosialhjelp til ungdom virker positivt på deres framtidsutsikter.

Det var oppløftende at samlet inntekt i gjennomsnitt gikk opp, på tross av noe redusert mottak av sosialhjelp.

Fra og med 2017 skulle alle kommuner stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Formålet med vilkår, slik det er definert i rundskrivet til sosialtjenesteloven, «skal være å styrke tjenestemottakers muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på annen måte enn ved økonomisk stønad».

En evaluering av reformen i 2017 er underveis, men det er fortsatt litt for tidlig å si om lovendringen har bidratt til å oppnå formålet. Imidlertid tyder flere tidligere forskningsartikler fra undertegnede og kolleger fra Frischsenteret på at vilkår kan ha svært positive virkninger, på både fullføring av videregående skole, kriminalitet og inntekt.

Felles for disse arbeidene er at de analyserer endringer i bruk av vilkår som fant sted i cirka halvparten av landets kommuner på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Vi tok utgangspunkt i en rapport utarbeidet av Telemarksforsking i 2006 som viste at alle kommuner stilte vilkår for sosialhjelp i noen grad, og at det hadde vært en sterk økning i bruken av vilkår i den foregående tiårsperioden. Deretter sammenlignet vi utviklingen i kommuner med økt vilkårsbruk med utviklingen i kommuner uten endringer.

Da vi undersøkte de yngste mottakerne av sosialhjelp, i alderen 18–21 år, var det tydelig at etter at vilkårsbruken økte, fullførte flere videregående skole på normert tid og færre gutter ble siktet for lovbrudd.

Siden disse mottakerne var så unge, hadde vi mulighet til å skille mellom personer som hadde vokst opp i mer og mindre ressurssterke hjem. Da fant vi at endringene var klart størst hos unge fra mindre ressurssterke hjem, men nærmest fraværende for unge fra de mest ressurssterke hjemmene. Dette bidrar til å gi oss større tro på resultatene, siden sosialkontorets praksis bare i liten grad er relevant for unge med foreldre med høy utdanning og inntekt.

Endringene hos mottakere i slutten av 20-årene var også positive, i form av høyere sysselsettingsgrad og inntekt. Her hadde vi på grunn av datatilgjengelighet ikke mulighet til å skille mellom ulike oppvekstmiljøer, men i tråd med forventningene var det tydelig at inntekten økte blant lavtlønte og var uendret blant høytlønte.

Det var også oppløftende at samlet inntekt i gjennomsnitt gikk opp, på tross av noe redusert mottak av sosialhjelp.

Disse resultatene er høyst relevante for dagens aktivitetsplikt. Allikevel skal vi være klar over at det også er noen forskjeller, og at det er langt fra sikkert at vi vil se de samme virkningene av aktivitetsplikten som ble innført i 2017.

Vilkårene som ble analysert i disse artiklene var av mer generell art enn dagens aktivitetsplikt, og kunne også dreie seg om å delta på tiltak, veiledningssamtaler eller andre ting. Imidlertid vet vi at unge mottakere var den gruppen det oftest ble stilt vilkår til, og at en form for aktivitet ble ansett som spesielt viktig når det gjaldt unge.

Viktigere er det kanskje at kommunene her selv hadde valgt å øke vilkårsbruken og hadde stor frihet i implementeringen. Dette kan ha ført til større eierskap til endringene og mulighet til å tilpasse vilkårene. Videre er det mulig at de mest gunstige praksisendringene og virkemidlene allerede er tatt i bruk, og at det med tiden er blitt vanskeligere å gjøre ytterligere forbedringer.

Vi vet som nevnt foreløpig ikke så mye om virkningene av endringen i 2017, men takket være en artikkel av Espen S. Dahl og Ivar Lima i Navs tidsskrift Arbeid og velferd, vet vi en del. Artikkelen presenterer resultater fra en spørreundersøkelse til landets Nav-kontorer sommeren 2018. Hensikten var å få kunnskap om bruk av og erfaringer med aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år.

Blant funnene er at blant kommunene som svarte, var det mange som praktiserte ulike former for aktivitetsplikt også før lovendringen, så endringene var ikke alltid så store, og de fleste var positive til aktivitetsplikt, på tross av noen utfordringer.

I en sammenligning av utviklingen i sosialhjelpsmottak hos Nav-kontorer som allerede hadde innført aktivitetsplikt med utviklingen i kontorer med større endringer, kan det virke som om andelen unge mottakere av sosialhjelp går noe ned i kommunene med endringer. Imidlertid er det stor usikkerhet knyttet til dette.

Heldigvis undersøkes disse spørsmålene videre i evalueringen av innføringen av aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år, som ble utlyst av Nav i 2017 og påbegynt i fjor. Evalueringen gjennomføres av en gruppe forskere ved Frischsenteret og Institutt for samfunnsforskning, og skal også undersøke andre virkninger av lovendringen, for eksempel om flere unge kommer i arbeid eller gjennomfører skolegang, eller om de faller utenfor disse arenaene.

De første resultatene fra evalueringen vil bli klare i løpet av året, og endelig rapport kommer i 2020.