Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Regionalt hjelpekorps kan gi mer innovasjon

Mange av utfordringene de små kommunene står overfor, er rett og slett knyttet til at de er små. De etterlyser mer praktisk hjelp med å få fart på innovasjonsarbeidet.

Vi har i sommer fått tidenes første stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Det viser at regjeringen mener at innovasjon er det som skal til for å få en effektiv offentlig sektor som leverer gode tjenester til innbyggerne.

Tiden er overmoden for å rydde i tilskuddsordninger og virkemidler for å fremme innovasjon i kommunene.

Meldingen omtales som et første skritt for å etablere en helhetlig, nasjonal politikk for innovasjon i offentlig sektor. Men svarer meldingen på de utfordringene kommunesektoren står overfor for å få til mer innovasjon?

Stortingsmeldingen legger vekt på at kommunene må ha handlingsrom og kompetanse for å kunne innovere.

Vår forskning viser at mange små distriktskommuner mangler kapasitet og kompetanse til å drive innovasjonsarbeid, og har begrensede muligheter til å delta i ulike nettverk og møtearenaer for spesielle satsinger. Det er også begrenset hvilken kapasitet små kommuner har til å utvikle den nødvendige innovasjonskompetansen.

De trenger operative hjelpere som er til stede i kommunene når de gjennomfører innovasjoner. Og de trenger mer enn noen som kan gi tips og råd; de trenger noen som er tett på den hverdagen de står i. Hjelperne må være med gjennom hele innovasjonsprosessen, spesielt når ideer skal tas i bruk og gevinstene skal hentes ut.

De offentlige virkemidlene som i dag finnes for å fremme innovasjon, retter seg i hovedsak inn mot en tidlig fase av innovasjonsprosessen. Det er få virkemidler for den vanskelige jobben med å implementere og ta ut gevinstene av innovasjoner.

Vi tror at det vil være svært effektiv for å øke innovasjonsgraden å gi kommunene tilgang på regional kompetanse som gir veiledning og bistand. Hva med å bygge opp et mobilt «hjelpekorps» som kan være tett på kommunene i alle fasene av innovasjonsarbeidet?

Et slikt regionalt hjelpekorps vil ikke bare kunne bistå kommunene, men også overføre verdifull kompetanse. Denne kompetansen kan kommunene bruke til å spre kunnskap videre, og fungere som mentorer for andre kommuner. På den måten kan kommunene bistå hverandre, og få hjelp fra noen som står i de samme utfordringene som dem selv.

Økt regionalisering av innovasjonsrettede virkemidler ser ut til å være et viktig tiltak for i større grad å trekke med små distriktskommuner i innovasjons- og utviklingsarbeid.

En aktør som er tett på kommunene, er fylkeskommunen. Ansvar for å koordinere innovasjonsinnsatsen kan legges til fylkeskommunen som en del av styrkingen av fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle. Både fylkeskommunene, KS og fylkesmennene jobber med å koordinere dialogen med kommunene som følge av ny fylkesinndeling.

En slik restart kan også gi muligheter for å få til sterkere regional koordinering av statlige virkemidler.

Det er klart at oppbygging av kompetanse på regionalt nivå vil innebære behov for økte midler. Det vil spesielt kreve ressurser ut over dagens nivå dersom denne kompetansen skal være operativ og tett på kommunene i selve innovasjonsarbeidet.

Vi mener regjeringen i stortingsmeldingen selv gir svar på hvordan dette kan finansieres. Regjeringen er tydelig i stortingsmeldingen på at vi i dag har altfor mange offentlige virkemidler for å fremme innovasjon, og at de vil «tilgjengeliggjøre virkemidlene på en samlet og brukervennlig måte».

I stortingsmeldingen viser regjeringen til ni ulike aktører som forvalter virkemidler til innovasjon i offentlig sektor. Dette er Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, regionale forskningsfond og fylkesmannen, for å nevne noen.

Tiden er overmoden for å rydde i tilskuddsordninger og virkemidler som finnes for å fremme innovasjon i kommunene, og forenkle administrasjon og forvaltning av de mange ordningene. Kommunene har behov for færre, bredere og mer langsiktige finansieringsordninger som gir forutsigbarhet over tid.

Et omfattende og detaljert tilskuddsforvaltningsregime binder opp betydelige ressurser til forvaltning og administrasjon. Det ligger et betydelig effektiviseringspotensial i å redusere omfanget av ordninger, og standardisere og forenkle søknads- og rapporteringsprosesser. Dette kan gjøre det mulig å vri noe av ressursbruken over på investering i kompetanse- og organisasjonsutvikling på fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Det er svært positivt at regjeringen er så tydelig på at de vil gjøre de ulike innovasjonsvirkemidlene mer tilgjengelige og brukervennlige. Vi gleder oss til å se hvordan regjeringen vil følge opp stortingsmeldingen videre og bidra til å gi små kommuner det handlingsrommet de trenger for å øke innovasjonstakten.

Det kan gjøres grep for å gjøre statlige virkemidler lettere tilgjengelige, men det spiller liten rolle dersom det ikke er et mottaksapparat i kommunene som kan nyttiggjøre seg virkemidlene. Vi mener det er behov for å bygge kompetanse om innovasjon tett på kommunene, og stimulere til at innovasjonskunnskapen sprer seg fra kommune til kommune.

Et lokalt hjelpekorps som vet hvordan det er å kjenne på utfordringene med å ta i bruk og hente ut gevinster fra innovasjon, vil gi en god start i arbeidet med å utvikle et helhetlig innovasjonssystem for offentlig sektor.