Illustrasjon: Sven Tveit
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Kvalitet i skolen = kvalifiserte lærere

Lærerstreiken handler om at kvalitet i skolen krever kvalifiserte lærere.

Alle vil at skolen skal være god. Det krever gode lærere som har tid til hver elev. Men KS, som er arbeidsgiver for lærere i grunnskole og videregående, ser ut til å mene at det er helt greit at mange lærerstillinger er fylt av ufaglærte. Slik har det vært lenge, og det ser ikke ut til at det bekymrer KS.

Å rette opp lærermangelen må være utgangspunkt for diskusjonen om kvalitet i skolen framover.

Det er god bruk for annen kompetanse enn lærere også i skolen, men de må komme i tillegg. I lærerstillingene skal det være faglærte lærere.

Mener ikke kommunene det? Jeg spør, for det er kommunene som er KS.

Når lærerstillinger fylles av ufaglærte, må vel kommunestyrene få vite om det og KS få beskjed om å prioritere tiltak som kan bedre situasjonen.

Nesten 20 prosent av lærerårsverkene i skolen blir utført av ufaglærte, ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) til det partssammensatte utvalget som skulle få fram en oversikt over lærermangelen.

Alarmklokkene burde gått for lenge siden, hos KS, hos lokal- og rikspolitikere og hos foreldrene, for dette strider mot opplæringsloven og barnas rett til opplæring.

KS likte SSB-tallene så dårlig at de trakk seg fra utvalget og isteden har de bagatellisert problemet. Stillingene kan fylles av andre enn lærere, må vite.

Det holder virkelig ikke. Jeg etterlyser en plan fra KS for hvordan har tenkt de skal bruke sine virkemidler, som blant annet er lønnsforhandlinger, til å rette opp lærermangelen.

Og en må jo spørre seg: Står virkelig alle lokalpolitikerne bak KS’ forhandlingsleder i det han har uttrykket som ikke kan forstås på annen måte enn at når en får ansatt noen andre i lærerstillinger, så er det ikke et problem? At å ha faglærte lærere egentlig ikke er så viktig.

Det tror jeg ikke, for det kan da ingen mene.

Nå er det streik blant lærerne. De krever mer lønn, både for å rekruttere nye lærere og beholde de vi har. Jeg skal ikke gå dypt inn i tallene det krangles om, annet enn å vise til at det neppe blir bedre hvis en ikke innser at for få velger læreryrket nå, og at det igjen i stor grad handler om hvordan en blir satt pris på av arbeidsgiver.

Streik er alvorlig for de elevene som rammes, men stor lærermangel over flere år er langt alvorligere for de unge. Det gir ikke en god skole, som alle sier de vil ha.

I mange år har vil hatt politiske diskusjoner om hva som er viktigst for god kvalitet. Noen mener det handler om etterutdanning og høyere inntakskrav til utdanningen.

Noen holder en knapp på flere lærere, heldagsskole, vekk med hjemmelekser, mer fysisk aktivitet og skolemåltid, og at mer praktisk opplæring vil heve kvaliteten og gjøre barna bedre rustet for livet.

Alt dette er vel og bra, men ingenting av dette får vi til uten fagutdannede lærere. Når KS ikke ser ut til å bry seg om at det mangler mange lærere, og at ingenting i tiden tyder på at dette løser seg om litt, må politikerne ta ansvaret. Det gjelder både lokal- og rikspolitikere og i alle partier. Å rette opp lærermangelen må være utgangspunkt for diskusjonen om kvalitet i skolen framover.

Som samfunn må vi forstå det viktige i gode lønninger og gode arbeidsforhold for de livsviktige jobbene i skole og velferd. Det er et sykdomstegn i tiden at finansakrobater, influensere og realitystjerner tjener hundrevis av millioner, mens lærere, sykepleiere og andre ansatte i for eksempel barnevern og omsorg må jobbe steinhardt for forholdsvis beskjeden lønn.

Framtida til barna våre avhenger av at vi som samfunn verdsetter de viktige yrkene i skole og velferd høyere. Det er dette lærerstreiken handler om, og derfor trenger de vår fulle støtte.