Skoleutfordringer i små, rurale kommuner kan møtes ved å dele ledelse, ressurser, kunnskap og erfaringer på tvers av kommunegrenser, skriver Hilde Forfang.
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTBKommuner med gode skoleresultater samarbeider
Ved å dele ledelse, ressurser og kunnskap på tvers av kommunegrenser kan skoler i småkommuner oppnå gode resultater, tross mange utfordringer.
Hilde ForfangI min doktorgradsavhandling undersøkte jeg skoler i tre små, rurale nabokommuner som har hatt gode resultater over tid. Dette gjelder både nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamener. De tre kommunene ligger i et fylke som lenge har hatt et lavt utdanningsnivå i befolkningen.
Det ser ut til at noen av utfordringene små rurale kommuner står overfor, kan reduseres gjennom samarbeid.
Hva kjennetegner organiseringen i disse kommunene som har fått gode skoleresultater over tid?
Forskning på høyt presterende skoledistrikter viser at måten de er organisert på, har betydning for elevenes skoleresultater. I det norske grunnskolesystemet har kommunene stor frihet til å organisere og utforme rammer for opplæringen innenfor lovverk og nasjonale målsettinger.
Omtrent halvparten av kommunene i Norge har færre enn 5.000 innbyggere. Mange av dem kan betegnes som rurale, bestående av små tettsteder, bygdesamfunn og spredt bosetting i typiske jordbruks- og skogbruksregioner.
Det er bred enighet om at skoler i slike områder har store utfordringer innen ledelse på ulike nivåer innenfor skolesektoren. Rektorene har ofte et bredt spekter av ansvar og oppgaver, som gjerne innebærer at de også må undervise selv eller være leder for flere skoler.
Andre utfordringer rektorene står overfor, kan være rekruttering av lærere, små lærerteam og begrenset tilgang til eksterne fagmiljøer, som igjen er en risiko for faglig isolasjon.
Rektorens utfordringer forverres ofte av manglende kapasitet på skoleeiernivået. Dette kan innebære at de får mindre administrativ støtte og faglig oppfølging enn sine urbane kolleger.
Skoleeieres mangel på tid, kompetanse eller erfaring med søknader om eksterne kompetansemidler, samt ledelse av skoleutvikling i samarbeid med rektorene, er også godt dokumenterte utfordringer.
Ett av mine hovedfunn er at de tre rurale nabokommunene med gode resultater over tid, har søkt sammen på tvers av kommunegrenser. De har inngått en formell avtale om skolesamarbeid kalt «Triaden».
Bakgrunnen for samarbeidsavtalen var kravet i opplæringsloven om skolefaglig kompetanse på skoleeiernivå. Avtalen innebærer at to av «Triadens» kommuner, som ikke har skolesjef selv, kjøper skolefaglig kompetanse fra skolesjefen i den tredje kommunen. På den måten bidrar de to kommunene til å finansiere et felles skolekontor med høy skolefaglig kompetanse. «Triaden» har slik sett en felles skolesjef.
Rektorene i «Triaden» gir uttrykk for at de opplever et godt og støttende samarbeid med skoleeierne, og at skoleeierne er pådrivere i arbeidet med skoleutvikling.
«Triaden» har gjennom flere tiår vært en del av et regionalt nettverk bestående av seks kommuner. Nettverket vedtok tidlig å samlokalisere statlige og lokale kompetansehevingsmidler. Myndigheten til å koordinere nettverksarbeidet og forvalte de økonomiske ressursene er delegert til skolesjefen i «Triaden».
Nettverkssamarbeidet har ført til etablering av felles strategier for kompetanseheving for skoleledere og lærere og felles overordnede mål for skoleutvikling i hele regionen.
I tillegg har nettverket lagt til rette for kunnskapsdeling på alle nivåer innenfor skolesektoren, der bruk av data og forskningsbasert kunnskap anvendes til å forbedre egen praksis.
Det regionale nettverket har også over lang tid hatt et systematisk samarbeid med eksterne partnere, som høgskole- og universitetsmiljøer, gjerne knyttet opp mot skoleutviklingsprosjekter på tvers av kommunegrenser.
Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn er viktig for å forstå mekanismene bak systematiske forskjeller i skoleresultater i Kommune-Norge. Ut fra et organisasjonsteoretisk perspektiv er min forståelse at skoleresultater også kan være et resultat av hvordan mennesker handler, og av sosiale relasjoner og interaksjoner i og på tvers av organisasjoner.
Det ser ut til at noen av utfordringene små rurale kommuner står overfor, kan reduseres gjennom samarbeid. Det kan gjelde utfordringer som manglende kapasitet og kompetanse på skoleeiernivå, begrenset tilgang på eksterne fagmiljøer og fare for profesjonell isolasjon. Disse utfordringene kan møtes ved å dele ledelse, ressurser, kunnskap og erfaringer på tvers av kommunegrenser.