Derfor ligger Finnmark på bunn igjen
Kommunene i Finnmark ligger i snitt på 401 plass i årets Kommunebarometer. Men professor spår en ny vår i nord.
FAKTA
Det er kommunene i Vest-Agder som har den beste plasseringen i Kommunebarometeret, med en 76. plass i snitt.
Det er like foran kommunene i Vestfold som i snitt er på 77. plass.
Kommunene i Finnmark er i snitt på 401. plass.
Som tidligere kommer kommuner i Finnmark dårlig ut på barometeret, også når kostnadsnivåer er justert for elementer som geografi, befolkning og noen sosiale faktorer. Forskjeller kan derfor ikke i utgangspunktet forklares med lange avstander.
Kommuner i Finnmark kommer klart dårligst ut, særlig fordi kommunene scorer dårlig innen grunnskole, pleie og omsorg, barnevern og kostnadsnivå.
Men både professor Nils Aarsæther i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved Universitetet i Tromsø, leder Bente Larssen i Rådmannsutvalget i KS og assisterende rådmann i Kautokeino Karin Hætta mener at avstand spiller en betydelig rolle.
– Store geografiske avstander og mange små plasser er en del av forklaringen, sier Larssen.
– Men det er tatt høyde for geografi og befolkning i barometeret?
– Vi klarer aldri å drifte noen skoler på små plasser kostnadseffektivt. Det er for få elever og for mange lærere. Det er en politisk prioritering. Vi drifter tungvint på grunn av strukturer. Dette et spørsmål som vi rådmenn diskuterer mye når vi møtes.
- Les også: Høyre-styrte kommuner på topp
Kommunebarometeret
Kommunebarometeret er en sammenlikning Kommunal Rapport gjør av landets kommuner, basert på til sammen 152 offentlig tilgjengelige nøkkeltall innen 12 ulike sektorer.
Hensikten er å gi beslutningstakere of innbyggere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver.
Ikke alt som er viktig måles, og ikke alt som måles er viktig. Det kan være gode forklaringer på at en kommune kommer dårlig ut, og en god plassering kan skyldes flaks eller tilfeldigheter.
Kommunal Rapport har alt ansvar for vekting av de ulike nøkkeltallene. Grunnskole og pleie og omsorg har en vekt hver på 20 prosent, mens økonomi, barnevern og barnehage er vektet 10 prosent hver. De minst viktige sektorene har en vekt på bare 2,5 prosent.
Det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige plasseringer. En kommune med lavt inntektsnivå vil også generelt ha dårligere plasseringer enn en kommune med høye inntekter.
– Harde livsforhold
Larssen, som også er rådmann i Porsanger, mener kulturelle og historiske faktorer også en del av årsakene til at kommuner i Finnmark kommer dårlig ut.
– Historisk sett har det ikke vært nødvendig å ta utdanning for å få jobb i Finnmark. Livsforholdene har også vært harde, med tøffe og lange vintre. På folkehelseprofilene scorer vi dårlig på, både andelen som er overvektig og røyking.
– Hva bør finnmarkskommunene gjøre for å løfte seg?
– Ved hard arbeid, som ved alt annet. Vi kan diskutere om Kommunebarometeret tar høyde for alt, men faktum er at barometeret og målinger fra staten blir vektlagt. Å bruke målingene systematisk vil bringe oss framover.
– Hvilke nøkkeltall savner du i barometeret?
– Verken vi i Finnmark eller andre steder får uttelling for at vi har spesielle utfordringer. Det er en forklaring, uten at det skal bli en bortforklaring. Den menneskelige dimensjonen, med en befolkning som livnærer seg i primærnæringen og en samisk befolkning med flere bosteder, er ikke med. Mange kommuner har også brukt penger til å kompensere for fravær av privat næringsliv på små steder. Det måles ikke.
Les også om vinneren av Kommunebarometeret: – Det har ikke kommet av seg selv
– Skoleskyss og hjemmehjelp krever penger
Aarsæther mener også at kommuner i Finnmark er dyrere å drifte enn andre kommuner. Han peker på at lønnsnivået er det samme i finnmarkskommunene som resten av landet, og det er dyrere å drifte hjemmetjeneste med lange avstander.
– Og legger kommuner ned skoler for å drifte billigere, må de betale skoleskyss. Klima, og mye hardt, fysisk arbeid i fiskeindustrien spiller også inn. Det å ligge på bunn hele tiden ut fra i statistikk styrker heller ikke selvtilliten.
– Hva kan kommuner i Finnmark gjøre for å drive bedre?
– Holde på arbeidskraft. Finnmark har ikke problemer med å trekke til seg arbeidskraft. De har problemer med å få dem til å bli. Gjennomtrekk av fagkompetanse er et veldig stort problem. Kommuner må hyre inn dyre kriseløsninger når en ingeniør forsvinner. De klarer heller ikke bygge viktig, varig kunnskap hos nøkkelpersonell. Når noen slutter, må de starte på bunn.
– Hvordan skal klare å holde på arbeidskraft?
– Sørge for familieboliger og dra nytte av de vanvittige gode oppvekstvilkårene som de kan tilby. Vi ser nemlig at det har skjedd en revolusjon i Finnmark de siste årene i næringslivet, de har fått på plass et helt nytt logistikksystem for ferskfisk-eksport. Jeg har selv vært rundt og sett på driften, og mange steder går det for fulle mugger med ansatte som har flyttet fra Øst-Europa og flyktninger til Finnmark.
Kautokeino best ut
Med en 344-plass kommer Kautokeino best ut av finnmarkskommunene på barometeret.
Assisterende rådmann Karin Hætta i Kautokeino sier at kommunen har jobbet hardt med økonomistyringen de siste årene. Kommunen gikk ut av Robek i fjor.
– Vi forsøker å få mer ut av hver krone. Det gjelder spesielt stillinger, siden ansatte koster mest for en kommune. Vi vurderer alltid hvordan vi kan utnytte bedre stillinger som blir vakante. Vi har også vedtatt en digitaliseringsstrategi. Vi må lære oss å tenke nytt.
– Hvorfor scorer kommuner i Finnmark så dårlig på Kommunebarometeret?
– Mye av årsaken er lange avstander og befolkningsgrunnlaget. Store kommuner har store fagmiljøer rundt hver tjeneste. Vi har én person. For vår del koster det også at vi er tospråklig. Alt nå oversettes til både norsk og samisk. Det er tidkrevende og kostbart.