Arendal er mest klima- og naturvennlig

ARENDAL

– Yeeeehhh!

Nyheten utløste et tostemt gledeshyl på kaikanten i Pollen i forrige uke, da «Statsraad Lehmkuhl» hvilte ut etter Tall Ships Race og byen ble gjort klar for neste storinnrykk, Arendalsuka.

Ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) og klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer er sentrale i kommunens miljøledelse. De har månedlige møter for å følge opp vedtatte miljøtiltak og diskutere neste steg.

Kommunal Rapport foretar årlig en rangering av kommunene basert på offentlig statistikk innen ulike kommunale ansvarsområder, kalt Kommunebarometeret. Førsteplassen i sektoren klima og natur er vel fortjent, mener ordføreren. 

– Vi er veldig bevisste på det vi gjør. Og vi har turt, fordi vi har en veldig god administrasjon som sammen med de folkevalgte, utfordrer hverandre. Vi har gjort mange tiltak, som vi vet er riktige og til beste for klima og miljø.

Nordli skryter også av bystyret, som to ganger har vedtatt kommunens klima- og miljøplan enstemmig.

Sjekk din kommunes plassering innen klima og natur på Kommunebarometeret i tabellen under artikkelen.

Utslippene ned 18 prosent

Arendal kommune har jobbet systematisk med klima og miljø siden slutten av åttitallet. Men først i år gir innsatsen full uttelling på Kommunebarometeret.

Det skjer etter at Kommunal Rapport har skiftet ut de fleste nøkkeltallene og supplert med ny statistikk på miljøområdet. Hensikten har vært å gi et mer helhetlig bilde av kommunenes innsats i møte med både klimakrise og naturkrise.

Arendal utmerker seg særlig på følgende måter i den nye klima- og natursektoren:

• Klimautslippene er redusert med 18 prosent på fire år. Snittet for alle kommuner er snaut 4 prosent.
• Kommunen har søkt tilskudd fra Klimasats til klimaprosjekter alle de fire siste årene.
• Den gir få dispensasjoner fra byggeforbud, både i LNF-områder og i 100-meters beltet langs ferskvann og sjø.
• Drøyt halvparten av kommunens areal (inkludert sjøareal) er vernet gjennom Raet nasjonalpark.

To svake punkt

Kommunen har også lavere energiforbruk i kommunale bygg og flere offentlige ladepunkter for elbiler enn de fleste andre kommuner. Den har et omfattende og relativt nytt planverk innen klima og miljø. At den bruker relativt mye penger på naturforvaltning og friluftsliv per innbygger, trekker også opp.

Arendal er også over middels flink til å gjenvinne avfall og ta vare på matjorda. Derimot henger den litt etter i utbygging av sykkelstier.

På to av 15 nøkkeltall kommer Arendal dårlig ut:

• Bare hver tredje vannforekomst i kommunen oppfyller vannforskriftens krav om god økologisk tilstand. Forklaringen er mye forurenset sjøbunn fra nedlagt industri, samt utslipp fra jordbruk og kloakk.
• Kommunens nedbygde areal øker kraftig. Det skyldes etableringen av Morrows batterifabrikk.

28 Klimasats-prosjekter

Som første kommune i landet vedtok Arendal i 2008 at den skal være klimanøytral. Kommunen skulle kutte 90 prosent av utslippene fra egen drift og kjøpe klimakvoter for resten.

– I 2019 hadde vi redusert egne utslipp med 80 prosent. Vi er fortsatt ikke helt i mål. I fjor kjøpte vi klimakvoter for 70.000 kroner i Thor Heyerdahls mangroveskog-prosjekt i Myanmar,  sier Hammer.

Kommunens bilpark elektrifiseres gradvis og ingen av de ansatte har gratis parkering på jobb. Skal de ut på oppdrag kan de hente ut en elbil fra kommunens elbilpool.

– Vi har spart 200.000 kroner årlig i kjøregodtgjørelse på innkjøp av fire elbiler, forteller Hammer mens hun henter ut en av dem for å vise Kommunal Rapport rundt.

Må koble seg til landstrøm

Kommunen vil også ha ned utslippene fra innbyggere og næringsliv. Siden 2016 har kommunen iverksatt 28 ulike klimaprosjekter med støtte fra Miljødirektoratet. Til sammen har de mottatt 10,9 millioner kroner fra Klimasats-ordningen. Mange av prosjektene har fremmet elektrisk transport. Blant annet har de laget en ladestrategi for elektriske fritidsbåter.

Arendal Havn var tidlig ute med å tilby landstrøm. Ennå er det få skip som benytter seg av det. Men for båtene som ligger i Pollen under Arendalsuka er det ingen bønn. - De må koble seg til landstrøm, krever havnefogd Rune Hvass.

Klimautslippene fra både sjø- og veitrafikk har gått ned i Arendal, viser Miljødirektoratets tall, som inngår i Kommunebarometeret. Men det er langt fram til kommunens mål om at Arendal skal være en «1,5 graders-by». 

– For å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, må utslippene ned på 1 tonn per innbygger innen 2040. I dag er utslippene på 97.000 tonn. Det er nesten 2 tonn per innbygger, sier Hammer.

– Ofrer en del natur 

Det enorme bygget som er reist i Eyde Material Park er bare første del av den kommende batterifabrikken. Morrow Batteries skal produsere «bærekraftige» litiumbatterier til elbiler og bidra til store utslippskutt langt utenfor Arendal. 

I arealplanen har kommunen satt av 3.400 mål til industriutbyggingen, som også omfatter mange underleverandører og en vei. Skogen vi skimter bak dagens anleggsområde, vil bli lagt flatt.

– Ofrer dere naturen for klimaet?

– Arendal ofrer en del natur til det beste for miljø og klima. Men vi vet hva vi gjør og har veldig gode konsekvensanalyser. Det gjør at vi kan stille krav for å skåne og ivareta miljøet så godt vi kan. For Norge og verden er det vi gjør her helt klart et positivt bidrag, sier ordføreren.

Arealnøytralitet er umulig i Arendal, ifølge enhetsleder for byutvikling, plan og byggesak Ola Skei Bekken. Men de gjenbruker et gammelt avfallsdeponi og forsøker å skåne de områdene med størst verdier for natur og friluftsliv.

Boliger på industritomter

Med ringvirkninger er batterifabrikken ventet å gi 6.000–8.000 arbeidsplasser og behov for 4.000 nye boliger. Men Arendal lokker ikke med eneboliger på landet.

I tråd med statlige føringer ønsker kommunen at de nye innbyggerne skal bo tett nær sentrum og knutepunkter, så de kan gå, sykle eller reise kollektivt til jobb. Politikerne har nylig vedtatt å innføre markagrense. Flere områder, som før var avsatt til boligbygging, er også tatt ut av arealplanen.

I stedet skal nedlagte industritomter utvikles til nye bydeler. Flere ligger i sjøkanten, som Bryggebyen, der fire blokker er innflyttet og den femte under bygging. Øya ved siden av er tilrettelagt med sandstrand og lekepark.

– Før var øya fylt med skrot og skrap. Vi krevde at den måtte klargjøres som rekreasjonsområde før første leilighet ble innflyttet. Skal vi klare å tiltrekke oss barnefamilier, må vi tilby litt gress under beina og mulighet til å ta et bad, sier næringssjef Kåre Andersen.

Han kan også friste med Arendals skjærgård, som for en stor del er vernet. Raet nasjonalpark ble etablert i 2016 og er Norges største marine nasjonalpark. Det som fantes av hus, hytter og næringsvirksomhet fra før, består. Men det kan ikke etableres nye hyttefelt, bryggeanlegg eller andre tiltak. 

Torsk og sjøfugl

Nasjonalparken er en del av en stor morenerygg fra istiden. Den har en unik havbunn, som er veldig viktig for tareskog og torsk, ifølge nasjonalparkforvalter Jenny Gulbrandsen.

Hun er ansatt hos Statsforvalteren, men får oppgavene fra nasjonalparkstyret, som ordføreren i Arendal er leder for. Ved hjelp av beitende geiter har de fått fram igjen blomsterenga på Spornes på utsiden av Tromøy. Her ligger en unik rullesteinsstrand og et viktig hekkeområde for sjøfugl. Nær 300 fuglearter er registrert her, deriblant teist og havhest, som begge er sterkt truet.

– Dette er den eneste rullesteinsstranda i landet som av og til er sandstrand. Det kan vare tre dager eller tre måneder, avhengig av vær og vind, forteller Gulbrandsen.