Motstandere av Tonstad Vindpark, som er under bygging i Sirdal og Flekkefjord, viser sin misnøye med at det kommer 51 vindturbiner på fjellet over dem. Foto: Kyrre Lien, VG/NTB scanpix
Motstandere av Tonstad Vindpark, som er under bygging i Sirdal og Flekkefjord, viser sin misnøye med at det kommer 51 vindturbiner på fjellet over dem. Foto: Kyrre Lien, VG/NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vindkraftmotstanden løyer ikke

Det blåser fortsatt frisk bris i vindkraftdebatten, med storm i kastene, når Erna Solberg åpner for skrote den nasjonale rammeplanen. Å forkaste planen er ingen god idé og vil neppe dempe konfliktene.

Det er ingen grunn til å tro at uten plan, blir det ingen nye vindkraft-utbygginger.

Utspillet til Solberg må ses i lys av at det er valgkamp, og at statsministeren har sett tegningen; et kraftig engasjement mot vindkraftanlegg over hele landet. Aksjonsgrupper popper opp landet rundt, og vi ser at også politikere som tidligere var positive, nå snur.

Samme bilde har Solberg også fått med seg dersom hun har lest høringsuttalelsene som til den nasjonale rammen for vindkraft på land som NVE har lagt fram. Her er det mye motstand, også blant de kommunene som har uttalt seg – praktisk talt samtlige er negative. Mange har imidlertid ikke svart ennå, ettersom fristen er utsatt til 1. oktober.

I planen er 13 områder i landet utpekt som de mest egnede for utbygging når vind, naturverdier og overføringskapasitet på nettet er vurdert. Hensikten er at planen skal være styrende for søknadsbehandlingen, og at det ikke skal gis nye konsesjoner før den er vedtatt.

Tanken er at rammen skal vedtas av regjeringen internt, men fra deler av opposisjonen – SV, Sp og MDG – har det kommet krav om at Stortinget må få den til behandling. Det har regjeringen foreløpig ikke gått med på, og med statsministerens uttalelse om at det kanskje ikke blir noen plan, hvilket også KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad støtter, er det uvisst hva som skjer videre.

Ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) i Lindås er blant dem som synes det er «et godt tegn» at planen kanskje blir skrotet. Kommunen har tre ganger protestert mot utbygginger, og fjellområder i Lindås ligger også innenfor ett av de 13 utpekte områdene i rammeplanen.

Men det er ingen grunn til å tro at uten plan, blir det ingen nye utbygginger, for konsesjonssystemet består. I prinsippet vil da hele Norges areal være åpent for søknader, mens det i forslaget til rammeplan er forutsatt at det skal være om ikke umulig, så svært vanskelig å få konsesjon utenfor de 13 områdene.

Selv om mange kommuner i høringsuttalelsene påpeker svakheter i utredningene som ligger til grunn for planen – som at det mangler produksjonsmål for vindkraften, at regionale vindkraftplaner ikke er hensyntatt, og at den viser manglende kunnskap om biologisk mangfold – vil det være dumt å forkaste dette arbeidet som vurderingsgrunnlag. I så fall måtte det være som konsekvens av en beslutning om å stanse all videre utbygging av vindkraft på land.

Organisasjoner som representerer utbyggingsinteressene, er motstandere av rammeplanen og mener den bør skrotes nettopp fordi den skaper så mye motstand.

– Den har skapt en psykisk opplevelse i det norske folk jeg ikke klarer å rå med, sa leder Øyvind Isachsen i Norwea på en konferanse i Haugesund tidligere denne måneden, ifølge Dagens Næringsliv.

Leder Knut Kroepelien i Energi Norge gjorde det klart at de har vært kritiske til ideen om en nasjonal ramme helt siden den ble tatt opp i forbindelse med energimeldingen i 2016.

Vil så en endret beskatning av vindkraft gi mer positive holdninger lokalt? Mange hevder det, at «støyen» vil avta dersom kommunene sikres større inntekter. I dag slipper vindkraft, i motsetning til vannkraft, både grunnrenteskatt til staten og naturressursskatt til kommunene.

Nå vurderes skattenivået i et ekspertutvalg som er nedsatt av regjeringen for å gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. oktober.

Vindkraftmotstandere flest vil neppe endre syn som følge av endrede skatteregler. Leser man høringsuttalelsene til rammeplanen som er kommet fra kommunene, legger heller ikke de avgjørende vekt på dette. Enkelte, som Evje og Hornnes, som har levert en svært fyldig uttalelse, etterspør rammevilkår som gjør det mer interessant å investere videre i vannkraft.

Blant argumentene som føres i marken, er det hensynet til naturen og artsmangfoldet, friluftsliv og folkehelse, støy, reindrift og sørsamisk kultur, hytte- og reiselivsnæringen, jakt og fiske, drikkevann og mulig verdifall på eiendommer som trekkes fram.

Samtidig viser de fleste forståelse for behovet for et «grønt skifte», og mange nevner oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg, solcelleanlegg og havvind som alternativer.

Den kommunale motstanden, slik den er uttrykt i høringsuttalelsene, står dermed ikke til troende dersom nye og mer gunstige skatteregler skulle lede til et helt annet syn.